Norge Mining kan skape bli nytt gruveeventyr i Rogaland

Sistnevnte påstand begrunnes i at det er store mengder mineraler i grunnen her som er sårt tiltrengt for matproduksjon til en økende befolkning i verden, og sjeldne mineraler som trengs for å klare «det grønne skiftet».

Det UK-baserte PLC-selskapet Norge Mining har fått undersøkelsesrettigheter på totalt ca. 400 km2 i Rogaland, men mest rundt Egersund. Det er godt kjent at det ligger store mengder mineralholdig malm i områdene. Nå sirkles forekomstene inn, og geologiske modeller indikerer at prosjektområdet dekker rundt 70 milliarder tonn malm i grunnen som inneholder fosfor, vanadium og titan.

Potensiell drivbar masse

Norge Minerals, et datterselskap av Norge Mining og som står for kartleggingen av ressursene, har estimert at ca. 1,8 milliarder tonn potensielt kan være drivbar masse for eventuell gruvedrift. Det påpekes imidlertid at også dette tallet er usikkert, men det er liten tvil om at det finnes rikelig med muligheter for å finne store mengder kritiske mineraler i grunnen i det aktuelle området.

Fosfor trengs til fremstilling av kunstgjødsel for matproduksjon, vanadium har vist seg å være meget gunstig for å holde på energi (batterier) og titan er ekstremt sterkt og veier halvparten av stål. Alle mineralene ligger blandet i den samme steinen, og alle mineralene står på en EU-liste for kritiske råstoffer - altså råstoffer det er mangelvare på.

Milliarder

Verdiene kan være på flere hundre milliarder kroner, men her spiller marked og etterspørsel sterkt inn. Ikke minst kan man selv bidra til å senke prisene dersom man tar ut mineralene for raskt. Om det blir gruvedrift i området, hvor det eventuelt blir, og når det eventuelt blir, er åpne spørsmål. Det kommer an på forekomst, tilgjengelighet, reguleringsplan, grunneiere etc. De mest optimistiske tungene snakker om oppstart rundt 2024/25, men tiden vil vise. Historien forteller oss at oppstart av gruver i Norge kan ta tid.

Leder teamet

Geologen Monika Øksnes leder teamet som står for kartleggingen som ligger til grunn for beslutninger som skal tas senere. Dette teamet er lagt i selskapet Norge Mineraler, men som igjen er et datterselskap av Norge Mining. Teamet hennes består av rundt 15 personer. I tillegg kommer innleide bore- og analyseselskaper. Da A&T snakket med Øksnes i slutten av september, var det utført 44.500 boremeter siden mai 2020, fordelt på 95 fullførte borehull. Hullene har i lengde variert fra 150 meter til 2201 meter. Sistnevnte er faktisk Norges dypeste hull på land, og ble boret på Høyland utenfor Egersund.

- Geofysiske undersøkelser vi gjorde i 2019, viste forsterket magnetisk felt ned til ca. 1500 meter. Vi ville se om dette kunne være en oppsamling av andre viktige metaller som nikkel eller kobber, men vi fant ikke noe av det der, sier hun som forklaring på det rekordlange hullet.

Tett kontakt i fokus

For Øksnes sin del består store deler av jobben av å holde tett kontakt med grunneiere og lokalbefolkning generelt. Hun sier Norge Mining er ekstremt opptatt av åpenhet og tett dialog.

- Hvordan tar grunneierne dere imot, hvordan stiller de seg til at det kan bli en gruve på grunnen de eier og hvor stor er gulroten for grunneierne til å få en gruve hos seg?

- Grunneierne har krav på 0,5% av årlig salgsverdi av det som tas ut fra deres grunn. Noen er håpefulle og vil bli glade om det blir gruvedrift hos dem, mens noen ikke ønsker dette hos dem. Vi skal høre, se og respektere begge delene, sier Øksnes.

10 millioner tonn?

Norge Mining vil fra start neppe starte eventuell gruvedrift på mer enn ett, eller maks to steder. Forekomsten tyder på at det er nok råstoffer for gruvedrift i området for langt over hundre år, trolig mye mer, men det er hensiktsmessig å kun holde aktiviteter i gang på få steder samtidig.

- Årlig uttak vil komme svært an på hvordan man håndterer avfallet, og ikke minst hva det er marked for å ta ut. Et av scenariene er uttak av 10 millioner tonn malm i året, sier Øksnes.

Norge Mining har gått ut i en rekke avisartikler og sagt at sjødeponering er lite aktuelt for deres kommende aktiviteter. Samtidig er trolig en åpen gruve mest aktuelt, da forekomsten ligger oppe i dagen og i store volum. Overskuddsmassene må legges i deponi et sted, for eventuelt å fylles tilbake etter at aktivitetene stoppes. Alternativt kan man se andre bruksområder for det såkalte gruveavfallet, eller at selvsagt begge delene vurderes. Selskapet vil ikke avskrive å drive under jord, men dette er ikke det mest aktuelle alternativet.

- Hvor mange arbeidsplasser ser dere for dere at det er behov for?

- Estimater med årlig uttak av 10 millioner tonn malm, antyder at dette kan generere rundt 600 arbeidsplasser direkte i gruvevirksomheten, sier hun.

Store kostnader

Prosjektet er nå i fase to av totalt fire. For hver fase konkretiseres ressursene og kostnader med stadig sikrere estimater. Til slutt vil man stå igjen med de beste alternativene, og kan nærme seg en oppstart dersom reguleringsplaner, konsesjonssøknader, avtaler med grunneiere og finansiering går i orden.

Men pengene får bein å løpe på i slike prosjekter. Bare til grunnundersøkelsene bruker selskapet rundt 12 millioner kroner i måneden, noe det er beregnet at de vil gjøre i hele 2021. Men også før grunnundersøkelsene ble det brukt store ressurser. Adm. direktør i Norge Mineraler, Gunnar Holen (som også en av gründerne i Norge Mining), uttalte til Finansavisen i januar i år, at de allerede da hadde brukt et par hundre millioner kroner på prosjektet.

Men så er det ikke småtterier de planlegger for heller, tvert imot. Dette er et av Europas kanskje mest spennende, og nødvendigste(?) gruveprosjekter.