IKKE FORNØYD: Lars Joakim Hanssen (venstre) uttrykker stor skuffelse i revidert budsjett. Dette gjør han gjennom en pressemelding som Stein Arild Iglebæk (høyre), begge fra Norsk Bergindustri, sendte ut.
Norsk Bergindustri: - Ingen støtte!
TOTALSLAKT: Økt utvinning av mineraler som er avgjørende for det grønne skiftet, får ingen støtte i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag.
Dette skriver Norsk Bergindustri i en pressemelding etter regjeringens
fremleggelse av «tallene» tidligere på dagen. Bergindustrien er tydelig
misfornøyd, og i pressemeldingen står det videre:
Regjeringens mineralstrategi fra i fjor sommer er tydeligvis
lagt i en skuff og glemt, mener Norsk Bergindustri.
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslår
regjeringen at Innovasjon Norge skal forvalte fem milliarder kroner i tråd med
formålet med Grønt industriløft. Der heter det at «målgruppen for ordningen bør
være nyskapende, grønne industriprosjekter i vekst- og oppskaleringsfase».
– Ikke bare er satsingen puslete. Den treffer heller ikke
bedrifter som skal stå for utvinningen av mineraler for det grønne skiftet,
kommenterer fagsjef politikk og samfunn Lars Joakim Hanssen i Norsk
Bergindustri, og legger til at disse midlene allerede var satt av i det
ordinære statsbudsjettet og altså ikke innebærer noen økning.
Må håpe på SV
Med brask og bram la regjeringen i fjor frem en
mineralstrategi hvor målet ikke var snauere enn at Norge skulle utvikle verdens
mest bærekraftige mineralnæring. Revidert nasjonalbudsjett er en erkjennelse av
at de ikke er noe samsvar mellom målet og den politiske viljen, mener Norsk
Bergindustri.
– I Norge tar det opptil 20 år fra de første undersøkelsene
til man er i gang med fullskala produksjon, noe som blant annet skyldes
omstendelige og lite koordinerte beslutningsprosesser hos offentlige organer.
Det gjør det vanskelig og kostnadskrevende å finansiere gruveprosjekter.
Næringen trenger ikke bare tilgang på låneordninger som andre næringer har
mulighet til å søke på. Vi trenger også andre risikoavlastende tiltak som gjør
næringen attraktiv for norsk kapital, sier Hanssen og fortsetter:
– Nå setter vi vår lit til at SV drar regjeringen inn på
riktig spor. Verden trenger flere mineraler for å produsere
lavutslippsteknologi. I dag utvinnes disse mineralene i land som ikke stiller
de samme standardene til menneskerettigheter, natur og HMS som vi gjør i vår
del av verden. Dessverre er også barnearbeid utbredt i enkelte land med stor
mineralproduksjon. Vil vi dette til livs, må vi legge til rette for økt
utvinning av mineraler i Norge.
Følger ikke opp intensjonene
Regjeringens mineralstrategi med over 50 tiltakspunkter er
heller ikke fulgt opp i andre steder i budsjettforslaget. Unntaket er 5,4
milliarder kroner til Norges forskningsråd. Dette er imidlertid kun en flytting
av midler på budsjettet, og pengene skal deles mellom tiltak i
mineralstrategien og helsenæringen.
– Mineralstrategien legger en rekke føringer for Norges
geologiske undersøkelse (NGU) knyttet til kartlegging av de store ressursene vi
har i Norge. Det kommer ingen ekstra midler til NGU utover de fem millioner
kronene de fikk tildelt i det ordinære budsjettet. Vi har tidligere sagt at NGU
bør få minst 30 millioner kroner årlig over ti år for oppfølging av tiltak og
intensjoner i strategien, sier Hanssen.
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er i
mineralstrategien tiltenkt en nøkkelrolle i samordningen av lete-,
undersøkelses- og utvinningsprosjekter. Men det er heller ingen ekstra penger
til DMF i budsjettforslaget.
Finansiering og risikoavlastning
– I sin mineralstrategi skriver regjeringen at den «… vil
vurdere opprettelsen av et statlig mineralselskap eller fond for å sikre
lønnsom og bærekraftig utvikling av kritiske råvarer». Dette følges heller ikke
med konkrete tiltak, sier Hanssen.