Norske Heatweed-maskiner og norsk teknologi tar knekken på ugresset

Gründer Johan Kristian Rud er agronom, bonde og maskinbygger. Han har selv fått kjenne på de negative effektene av sprøytemidler, og har reduserte lunger som følge av sprøyting i åkrene. Med sin bakgrunn og ekstrem interesse for faget, satte han i gang med bygging av sine egne løsninger i 2013. Nå er ca. 2500 maskiner sendt ut til 36 ulike land verden rundt, og stadig flere står for tur. I tillegg er det hundrevis av maskiner ute på det norske markedet. Metoden med å sprøyte nesten kokende vann direkte i plantemassen, fremfor å bruke kjemikalier, er blitt et globalt anliggende og interessen er økende.

- Du ser dette nå i New York state, Moskva, Mexico, Australia, you name it. I tre delstater i India er det totalforbud mot å bruke sprøytemidler i landbruket, sier gründeren.

Restriksjoner

I Norge kom det i 2015 restriksjoner mot å bruke sprøytemidler der barn leker. Statens vegvesen (SVV) har gjennom flere år redusert antallet strekninger der det er lov å bruke plantevernmidler som glyfosat, og i sommer sendte SVV ut en pressemelding der de stolt kunne vise til at de har redusert forbruket av sprøytemidler langs norske riksveier med 85% fra 2015 til 2020.

- Fordelen med å bruke varmt vann, er at det kan brukes når som helst og i alle værforhold, sier Rud.

For at effekten skal være optimal, bør vannet være så tett opp til kokepunktet som mulig når det overføres til planten. Dersom vannet koker, blir det damp, og damp leder temperatur 27 ganger dårligere enn vann. Det er i disse krysningspunktene, vann/damp, energioverføring, utetemperatur, volum og tempo i sprøytingen, at det virkelig begynner å bli interessant for en maskinutvikler.

Datastyrt sprøyting

Heatweed bygger alt fra håndholdt utstyr der en person fysisk peker sprøyteenheten ned mot planten og spruter på vann, til store enheter med datastyrt og automatisk sprøyting. Til sistnevnte produkter benyttes patenterte sensorer-løsninger som fanger opp klorofyll, og deretter doserer direkte på disse stedene, men unngår samtidig å sprøyte andre steder.

- De beste løsningene reduserer vannforbruket og CO2-utslipp med opp mot 90%, sier Rud, og tilføyer at hele maskinporteføljen elektrifiseres nå. Det finnes i dag to elektriske modeller, og én til kommer i slutten av året. I 2022 elektrifiseres ytterligere tre modeller.

Vannforbruk er ikke uvesentlig. Oppvarming av vannet er selvsagt en energikrevende faktor. Rud legger til at det er flere måter å redusere vannforbruket på. Blant annet ved å sprøyte varmt vann langs siden av veien og frem til rekkverket, og brukte kantklippeutstyr på den andre siden av rekkverket. For å ivareta veien på best mulig måte er det viktig at det ikke gror på sidene av den, slik at vann samler seg og bidrar til å sprekke opp asfaltlag og ødelegge veistruktur. På utsiden av rekkverket handler det mer om å holde vegetasjon nede.

Vannbehandlingen er ikke et middel der man sprøyter på, og så er saken løst «for alltid». Men slik var det heller ikke med herbicider (ugressmiddel). Ugresset dør ved behandling, men det grønne som vokser opp igjen er fra nye frø, slik det også er ved alle andre metoder, inkludert plantevernmidler. Derfor behandler man områdene tre ganger pr. sesong i Nord-Europa, slik man også gjorde med plantevernmidler.

Nye løsninger

Sammen med den norske importøren HF Maskin Teknikk AS, har Heatweed utviklet (og utvikler videre) nye løsninger. Blant annet har partene bygget en løsning med spylebom til bruk ved og rundt rekkverk langs veier, som er montert på en Holder redskapsbærer (som HF Maskin Teknikk AS er forhandler av i Norge). Hvilken bæremaskin man ønsker å bruke er selvsagt fritt frem å velge for enhver.

- En slik løsning skal kunne dekke 30-35 mål på én arbeidsdag, sier daglig leder Henrik Fremstad i HF Maskin Teknikk.

Sammen vil Rud og Fremstad utvikle flere løsninger for bruk langs veier, og gjerne større. Rud påpeker at de allerede i dag kan levere «så store løsninger som kunden selv måtte ønske». Dette gjøres ved å seriekoble flere enheter. Men det er allerede andre og store Heatweed-løsninger «ute i verden» som ikke er i bruk i Norge ennå.

- I Østerrike og Danmark er det anlegg montert på Unimoger. Vanntanken kan man ha på putebilen som følger bak. I Østerrike er det imidlertid lov at maskiner/biler over 11 tonn selv kan bære puten, og da er man helt selvstendig, sier Rud.

Han legger til at volummodellen i Norge så langt har vært en noe mindre tank som plasseres bak på en pickup, men her vil nok krav, behov og utvikling spille inn på hvordan bildet ser ut i fremtiden.

På det mindre utstyret har det være elektriske løsninger siden 2014, men for å opprettholde stabil temperatur og stor kapasitet, har dieseldrevet oppvarmingsutstyr vært gjeldende for større enheter så langt.