Olav Hauknes (67) eller Åkerman 1986-modell. Hvem pensjonerer seg først?

Maskinfører Bent Hofmann (51) tar tak i armen til Olav Hauknes som en brytedommer, og hever den til værs foran Åkerman H14B-beltegraveren. De to karene har hatt mye med hverandre å gjøre gjennom flere titalls år.

Diskusjon, spøk, duell

Diskusjon dem imellom som begynte for mange år siden, utviklet seg etter hvert til å bli en reell duell. Den er som følger: Vil Åkerman-maskinen som Bent Hofmann har kjørt hos Hellik Teigen AS i Hokksund siden 1996 bli pensjonert før Volvo Maskin-legenden Olav Hauknes velger å takke for seg etter et liv med maskiner helt siden 1973! Vi er litt usikre på hvem man skal kalle vinner i denne sammenhengen, men realiteten er at Olav Hauknes pensjonerte seg i slutten av september i år, og Bent Hofmann tar nye år bak spakene i hytta i sin Åkerman og gyver løs på skrapmetallet hos Hellik Teigen – et selskap som for øvrig runder 120 år i år!

- Jeg sa til deg Olav, at dersom du holder på de pensjonsplanene dine, så taper du kampen mot Åkerman-maskinen, sier Bent Hofmann inne på brakka når A&T samler gutta.

- Det blir vemodig å slippe taket i dette, men jeg fant ut at jeg ikke kunne satse på å bli ut Åkerman’ens levetid. Det kunne fort blitt 10 år til, smiler Hauknes.

Begynte med Brøyt

Hauknes begynte sin maskinkarriere i Maskin K. Lund i 1973 der han var servicemekaniker på Brøyt-maskinene. Han ble for øvrig nesten blank i øynene da han ankom Hellik Teigen denne septemberdagen og så en Brøyt fra 60-tallet stå i kø for å hugges.

- Det kommer mye gammelt utstyr inn nå. Metallprisene er veldig gode, skyter Hofmann inn.

I 1980/81 ble Brøyt kjøpt opp av Åkerman, og Olav Hauknes ble med videre. Det var her han stiftet bekjentskap med H14B-maskinen første gang. Maskinen ble levert til Hellik Teigen på Hokksund i 1986, og er fortsatt i drift der. Nesten uten at deler er byttet. Utrolig nok.

PC og diagnose

I 1991 ble Åkerman kjøpt opp av Volvo CE, og Hauknes ble med dit også. Han hadde serviceansvaret på Åkerman-maskinen fra 1986, uansett hvilket selskap han jobbet for, og frem til 2007 da Volvo Maskin etablerte seg med ny avdeling i Lier utenfor Drammen. Da ble Hauknes tilbudt avdelingsleder-jobben, og takket ja til det.

- Jeg husker første servicemekaniker som kom til Åkerman’en etter at Olav hadde sluttet å skru. Han lette rundt i og utenfor maskinen etter et sted å plukke inn PC’en sin for å kjøre diagnose. «Den der kan du bare legge i bilen din», sa jeg til servicemekanikeren og pekte på datamaskinen hans, sier Hofmann og gliser godt.

Veddemålet om hvem som skulle holde på lengst, begynte da maskinen hadde gått 40.000 timer. Duellen ble ikke mindre aktuell da maskinen rundet 50.000 timer og fikk en totaloverhaling av motor, dieselpumpe, foringer etc. På et tidspunkt sa Bent Hofmann at han kommer til å «beholde denne så lenge Hauknes er reparatør på den».

Et par år til

Selv tror Bent Hofmann at han kommer til å kjøre Åkerman’en i et par år til. Hellik Teigen må flytte sin Drammen-avdeling nede på havna fordi det skal bygges fjordby der, og Hokksund-anlegget skal utvides for å øke kapasiteten. Når det nye anlegget står ferdig om et par års tid, er maskinføreren litt i tvil om Åkerman’en fra 1986 inngår i planene for maskinparken. Den har nok snart gjort sitt.

- Selv har jeg 25-årsjubileum i denne maskinen i november. Den hadde gått 19.000 timer da jeg tok den over i 1996. Da var den 10 år gammel og så ikke ut i det hele tatt. Vi fikk bestilt noen nye deler, og jeg lakkerte den opp selv, minnes Hofmann.

Hauknes var selvsagt involvert, men det handlet mest om eksteriøret som en ødelagt dør og noen bulker her og der. Bak lukene er det nemlig ikke skiftet mye opp gjennom årene. Et par førerstoler har han rukket å slite ut, et par vannpumper og de lange originale spakene er byttet ut med noen litt mer moderne for å kunne håndtere svingen på kloa skikkelig. Hofmann sier det er helt annerledes å kjøre beltegraver sammenlignet med de moderne hjulgraverne med støttebein, men han har utviklet en egen kjørestil for å utføre jobben i metallhaugene. For det er stort sett han som har sittet i maskinen siden 1996, og han har tilbragt mye overtid i hytta som etter dagens standard for en 33-tonner må omtales som temmelig enkel og trang.

- Det går fint, og jeg er ikke sliten når jeg går hjem om kvelden. I tillegg koster maskinen lite. Det er nesten ikke reparasjoner på den, oppsummerer maskinføreren.

Alt har sine årsaker

Maskinen har fått fast stell to ganger i året, i alle år, og det er nok deler av forklaringen for den lange levetiden. I tillegg går den i løfting av skrapjern, noe som er langt mer skånsomt enn om den hadde gått i et steinbrudd (f.eks.).

- Denne maskinen er helt enestående. Jeg tviler på at det er særlig mange Åkerman-maskiner i drift som har gått over 30.000 eller 35.000 timer. Denne har nå passert 70.000 timer, sier Hauknes og trekker frem en tredje årsak til at maskinen har holdt så lenge.

- Jeg kjenner ingen andre enn Bent Hofmann som har kjørt samme maskin i over 50.000 timer. Jeg tviler på at det er noen andre som har gjort det. Han har vært veldig flink til å ta vare på maskinen, sier Volvo-Hauknes.

Stafettpinnen videre?

Praten går mot slutten og vi spør Olav om hva han tenker han skal bruke tiden til nå som han skal slutte å jobbe.

- Jeg har vært avslappet i forhold til å bli pensjonist, helt frem til nå. Jeg ser jo at jeg kommer til å savne miljøet, men jeg kan jo oppsøke det. I tillegg tror jeg det kommer noen telefoner rundt tekniske ting på Åkerman-maskiner, for det er ikke så mange igjen fra Åkerman-tiden, sier Hauknes.

- Og før vi går, et siste spørsmål til deg Bent. Er det Åkerman’en eller deg som kommer til å gå av med pensjon først?

- Det blir nok Åkerman-maskinen, det er jeg rimelig sikker på. Jeg tror den ryker når vi bygger nytt anlegg her på Hokksund, svarer maskinføreren som altså runder 25 år i Åkerman-hytta i november.