Denne bilen ble gjennomboret av rekkverket i ulykken på E6 ved Andelva bru 16. juli 2021. Passasjeren be alvorlig skadet.

Pilotprosjekt førte til skrekkulykke

Statens vegvesen gjorde mange feil da det ble satt opp og driftet rusttregt stål på E6.

Publisert Sist oppdatert

Fredag 16. juli 2021 kjørte en personbil med to personer sørover på E6 i Viken fylke. Like før Andelva bru i Eidsvoll kommune kolliderte personbilen med midtrekkverket, utformet i rusttregt stål, i et nød-/driftsåpningsområde hvor en av låsene sto i åpen eller usikret posisjon.

Statens vegvesen vil lære av Havarikommisjonens gjennomgang (les Vegvesenets svar på kritikken)

Midtrekkverket delte seg, og to rekkverkslengder gikk til brudd som følge av sammenstøtet. Personbilen havnet delvis over i nordgående kjøreretning, og en deformert ende av rekkverket trengte inn i og gjennom bilen. Passasjeren som satt på høyre side foran, ble alvorlig skadet i ulykken.

Den ca. 11 km lange strekningen av E6 mellom Dal og Boksrud ble bygget i 2009–2011, og motorveien ble åpnet for trafikk i november 2011. Strekningen var en del av Statens vegvesens utbygging av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen, og inngikk i et pilotprosjekt for bruk av rusttregt stål i veiutstyr. Estetikk og design var blant kriteriene som lå til grunn for valg av material, leverandør og utforming av rekkverk.

En undersøkelse utført av Statens havarikommisjon (SHK) etter ulykken, har vist at aktiv korrosjon har ført til feiloperering ved drift og vedlikehold av den aktuelle låsen i rekkverkets nød-/driftsåpning, samt redusert rekkverkets styrke. Mestas driftspersonell som skulle smøre nød-/driftsåpningene hadde ikke fått opplæring i hvordan de skulle åpne og lukke låsene står det i en rapport fra SHK.

Rekkverkets inntrengningspunkt på bilens høyre hjulbue. Sort pil peker på et låsehåndtak i halvåpen posisjon.

Driftsinstruksen som skulle vise hvordan låsekonstruksjonen fungerte, var også mangelfull. Driftspersonellet hadde heller ikke fått instrukser for hvordan tregheter forårsaket av korrosjon skulle håndteres. Låsekonstruksjonen på nød-/driftsåpningene hadde også svakheter ved designet som kunne medføre falsk låsing som dels var vanskelig eller ikke mulig å oppdage visuelt ved vedlikehold, står det videre i rapporten.

- Vi har mottatt rapporten, lest konklusjonen og tatt den til orientering. I slike saker er det alltid viktig å trekke den lærdommen man kan, sier Hulda Tronstad kommunikasjonssjef i Mesta til AT.no.

Mangler

Midtrekkverket sto i et fuktig og saltholdig miljø grunnet salting av strekningen vinterstid. Saltingen har påskyndet korrosjonen av det rusttrege stålet. Rekkverkets design bidro også til vann- og saltansamling. Dette påskyndet den aktive korrosjonen av det rusttrege stålet og forhindret at materialet fikk produsert et beskyttende korrosjonssjikt slik som tiltenkt. SHK mener at rusttregt stål som materiale ikke egner seg til bruk i veiutstyr i fuktige og saltholdige veimiljø der materialet korroderer.

Undersøkelsen har videre vist at det har vært flere mangler relatert til Statens vegvesens innkjøp, godkjenning, gjennomføring og oppfølging av pilotprosjektet med rusttregt stål:

  • Rekkverk i rusttregt stål ble innkjøpt og installert på deler av strekningen uten av det var søkt om og forelå godkjenning fra Vegdirektoratet.
  • I forkant av installasjon og godkjenning av midtrekkverket, ble det ikke innhentet dokumentasjon på det rusttrege stålets egnethet til veiutstyr i det aktuelle veimiljøet.
  • Vegdirektoratet ga godkjenning for pilotprosjektet for en strekning på hele 110 km og med prosjektert fartsgrense på 100 km/t på strekningen. Fartsgrensen ble oppjustert fra 100 km/t til 110 km/t i 2015.
  • Statens vegvesen utarbeidet ikke et inspeksjonsprogram som skulle følge opp pilotprosjektet med bruk av rusttregt stål, slik Vegdirektoratets godkjenning forutsatte.
  • Vegdirektoratet fulgte ikke opp at inspeksjonsprogram ble utarbeidet og gjennomført.
  • Dette var et pilotprosjekt med behov for spesiell oppfølging, men dette var ikke spesifisert i driftskontrakten.
  • Da det ble kjent for Statens vegvesen at det rusttrege stålet ikke dannet en ytre rusthinne som skulle forsinke videre korrosjon, ble det ikke iverksatt tiltak for å sikre rekkverkets styrke.
  • Låsekonstruksjonen på nød-/driftsåpningsområdene var designet spesifikt for pilotprosjektet og hadde ikke vært i bruk tidligere. Nød-/driftsåpningsområdene var heller ikke krasjtestet eller datasimulert.

Sikkerhetstilrådinger

Statens havarikommisjon fremmer fire sikkerhetstilrådinger som følge av undersøkelsen:

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2023/01T

Statens havarikommisjon tilrår at Statens vegvesen bytter ut rekkverk i rusttregt stål med rekkverk i galvanisert utførelse på E6 mellom Dal og Kolomoen. Rekkverkets reststyrke, som funksjon av kritisk platetykkelse basert på den aktive korrosjonen, må følges opp frem til rekkverket på strekningen er skiftet ut.

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2023/02T

Statens havarikommisjon tilrår at Statens vegvesen enten skifter ut låseanordningene eller forsikrer seg om at de installerte låseanordningene i nød-/driftsåpningene i midtrekkverket på E6 mellom Dal og Kolomoen fungerer, blir operert og låser seg som tiltenkt. I dette ligger også at nød-/driftsåpningene oppfyller kravene i henhold til N101 Trafikksikkert sideterreng og vegsikringsutstyr (2021).

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2023/03T

Statens havarikommisjon tilrår at Statens vegvesen som veimyndighet, for pilotprosjekter der nye materialer eller utstyr prøves ut, oppretter nye rutiner som sikrer at spesielle forutsetninger som ligger til grunn for det enkelte pilotprosjektet blir fulgt opp.

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2023/04T

Statens havarikommisjon tilrår at Statens vegvesen som veimyndighet oppretter rutiner for godkjenning av pilotprosjekter som sikrer at utprøving av nye materialer og konstruksjoner begrenses i omfang og utstrekning frem til egnethet er dokumentert og trafikksikkerheten er ivaretatt.

Powered by Labrador CMS