Problemet med overskuddsmasser

Håndtering av jord- og steinmasser berører og reguleres av mange.

I 2020/21 er det gjennomført et tverrsektorielt prosjekt for å se på mulige tiltak og virkemidler for å sikre en forsvarlig og mer ressurseffektiv håndtering av ikke-forurensede overskuddsmasser av jord og stein.

Bredt samarbeid

Miljødirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning, NVE, Landbruksdirektoratet, Statens vegvesen, Nye Veier, Bane Nor, Kystverket, Statsforvalteren i Oslo og Viken og Bærum kommune har samarbeidet om prosjektet.

I tillegg har man fått innspill fra bransjen, organisasjoner og fagmiljøer. Bakgrunnen for arbeidet var et felles oppdrag fra etatenes respektive departementer.

Stort overskudd av masser

Det er stort overskudd av jord- og steinmasser som ikke er forurenset i Norge hvert eneste år. Jord- og steinmassene kommer fra samferdselsutbygging og større byggprosjekter, men også fra mange mindre byggeprosjekter.

Selv om disse massene kunne blitt gjenvunnet som byggeråstoff og fyllmasser i andre prosjekter, blir en ukjent andel «kassert».

Disse massene krever store arealer som kunne vært brukt til andre formål, og massene kan utgjøre en fare for forurensning og kan skade naturmangfoldet. Samtidig utvinnes og omsettes det stadig mer mineralsk nytt byggeråstoff fra pukkverk og grustak.

Hvis det finnes egnede ressurser fra utbyggingsprosjekter, er det lite bærekraftig å knuse nytt fjell.

Få mottak - uklart regelverk

Regelverk, samarbeid og løsninger er blitt til over tid, og påvirker hvordan man håndterer overskuddsmasser i dag. Etatene mener det derfor er god grunn til å se på dette samlet og å identifisere nødvendige forbedringspunkter for å møte dagens og framtidens behov.

Sammen har de i prosjektet identifisert fem utfordringer som gjør at dagens håndtering verken er optimal, effektiv eller forvalter ressursene på en god måte. Uklart regelverk og manglende oversikt gir lite effektive prosesser og dårlig samordning.

Det er også få mottaksanlegg for massene, og det må legges bedre til rette for mer gjenvinning av massene.

I tillegg er statistikken over stein og jordmasser mangelfull.

I rapporten beskrives ulike tiltak som kan bidra til en bedre håndtering og gruppen anbefaler at det jobbes videre med flere virkemidler, som omfatter alt fra gjennomgang av regelverkene, digital markedsplass for kjøp og salg av overskuddsmasser, og bedre veiledning.

18 tiltak og mange virkemidler som kan utløse tiltakene

Onsdag 1. september overleverte prosjektet en rapport og anbefalinger til departementene om hva man mener det er viktig å se på videre.

Prosjektet anbefaler å starte det videre arbeidet med å gå dypere inn i regelverkene. Et slikt arbeide vil bestå i å lage en digital veiledning.

Man forventer at dette arbeidet vil avdekke behov for endringer i regelverket. Prosessene med veileder og regelverk må derfor sees i sammenheng.

Mange av virkemidlene involverer flere ulike etater og forutsetter et videre og tett samarbeid.

Om prosjektet

• 10 ulike direktorater og etater har det siste året samarbeidet om å vurdere tiltak og virkemidler, både fra sektormyndighetene (Miljødirektoratet, Direktoratet for mineralforvaltning, NVE og Landbruksdirektoratet), samferdselssektoren (Statens vegvesen, NyeVeier, Bane NOR og Kystverket) og planmyndighetene (Statsforvalteren i Oslo og Viken og Bærum kommune)

• Miljødirektoratet har ledet prosjektet.

• Referansegruppe: Det ble etablert en referansegruppe for å sikre at også interesser utenfor medlemmene i prosjektgruppen ble ivaretatt. Referansegruppen har bestått av aktører fra offentlige etater, entreprenører, avfallsaktører, forskningsinstitutter.

• Tiltak og virkemidler: Skillet mellom tiltak og virkemidler er brukt noe pragmatisk i denne rapporten. Som hovedregel er "tiltak" en handlinger som f.eks. virksomheter eller statlige og kommunale virksomheter kan gjennomføre for å bedre massehåndteringen (dvs. faktiske eller fysiske endringer). "Virkemiddel" brukes som hovedregel om styringsverktøy som myndighetene kan ta i bruk for å utløse tiltakene. Avgifter, forskrifter, avtaler, støtteordninger, opplysningsvirksomhet osv. er eksempler på dette.