Prognosesenteret håper det løsner i andre halvår

Boligbyggingen har vært lav i Norge i et par år allerede, og dette får konsekvenser for maskinentreprenører som graver ut tomter og har dette som en viktig del av sin virksomhet.

Vi er bak skjema

Senior makroanalytiker David Lund i Prognosesenteret, gir oss her et bilde av hvor «langt bak skjema» vi er i Norge med oppstart av bygging av nye boliger.

- Det har vært lavt nivå i nesten to år nå, og i 2024 ble det gitt igangsettingstillatelser for bygging av rundt 18.800 boliger. Det er et godt stykke bak de 30.000 det har ligget på mellom 2018 og 2022. Gitt befolkningsveksten trengs rundt 29.000 igangsettinger hvert år, for at man ikke skal bo trangere enn i dag, sier Lund.

Dette er kjernen for mange mindre maskinentreprenører, mens mange av de større riksentreprenørene som er inne på store infrastrukturprosjekter klarer seg bedre.

- Lav boligbygging forplanter seg til anleggsnæringen og de som jobber med grunnarbeider. Det sliter nok mer på de mindre entreprenørene, mens de store i større grad er involvert i store prosjekter innen samferdsel, vann og avløp og kraft. Det er tegn til bedring for oppstart av leilighetsprosjekter, men fortsatt svake tall for eneboliger, rekkehus og to- og firemannsboliger, sier Lund.

- Når kan vi forvente at boligbyggingen tar seg opp igjen?

- Håper dette løsner andre halvår. I første halvår ser det ikke ut til å bli voldsomt oppsving ut fra hva som er registrert av nyboligsalg, sier Lund.

Men behovene er store

Helt svart er det imidlertid ikke, selv om tingenes tilstand ikke snur over natten. Lund påpeker at bevilgninger til drift og vedlikehold er kraftig økt i statsbudsjettet for 2025, og at det startes noen nye store anleggsprosjekter i tillegg til at det er flere store prosjekter under produksjon. Slike prosjekter opptar kapasiteten til de største entreprenørene og sørger ofte for flere underentrepriser til de mindre aktørene.

Etterslepet på vann- og avløpsnettet i norske kommuner kommer stadig høyere på agendaen, og vil generere mye jobb i årene som kommer. Lund påpeker at de ser mange store prosjekter innen dette feltet med forventet oppstart de kommende årene. Også innen kraftoverføringsnettet skjer det mye som gir jobb. Bygging av ny kraftproduksjon er det imidlertid verre med, opplyser Lund.

Et enkeltprosjekt som vil monne, i alle fall regionalt, er skipstunnelen i Stad. Dette store prosjektet vil mest sannsynlig komme i gang i 2026 dersom tilbudene som ventes inn i 2025 kommer innenfor de vedtatte rammene.

Innen jernbane er det få nye store prosjekter som forventes å starte de nærmeste årene, men bevilgningene til vedlikehold er økt. Inter City-utbyggingen fortsetter, men utbyggingen gjennom Moss har tatt lenger tid og blir mye dyrere enn først ventet. Fellesprosjektet for vei og bane mellom Arna og Stanghelle er i oppstartsfasen, og et er et prosjekt som vil ruve.

Renter og Trump

- Tilbake til boligene Lund, er det så enkelt at rentenedsettelse vil gi den effekten man trenger for å øke tempoet?

- I tillegg til rentene, spiller byggekostnadene inn. Høye byggekostnader har ført til at prisforskjellen mellom brukt og nytt har økt. Når levekostnadene og rentene samtidig er høye, blir det vanskelig å selge nye boliger. Det er håp om mer fart i nyboligmarkedet når rentene kommer ned, men det blir spennende å se om det kommer 3-4 rentekutt i år, eller om det blir færre. Flere økonomer forventer at det blir færre rentekutt enn Norges Bank sin rentebane indikerer. Da kan opphentingen i nyboligmarkedet trekke ut i tid.

At Donald Trump nå er USA-president, tror Lund ikke vil gi store utslag for handelen mellom landene våre på kort sikt. Hans varslede opptrapping av handelskrigen med omverdenen har imidlertid fått dollaren til å styrke seg. Dette kan bidra til økt inflasjon også i Norge, og høye renter lenger.