FØRSTE: Søbstad bestilte sine to første batteridrevne gravere i mars 2020. Leif Søbstad (t.v.) spurte de yngre maskinførerne om de ville kjøre el-maskin og Martin Aune svarte ja takk.Braata, Espen
Satser videre på strøm
TRONDHEIM: Søbstad AS var første entreprenør i Trondheim som tok i bruk batterielektriske gravemaskiner. Nå har de bestilt en 25-tonner til på strøm.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Dagen før Norge stengte ned i 2020 bestilte selskapet både en Cat 310 Z-Line og en Cat 320 Z-Line. Med det var de først i løypa med slike maskiner i Trøndelag.
Søbstad fikk levert den første 10-tonneren i april i fjor, mens 25-tonneren kom utpå sommeren. Begge maskinene er helt nødvendige i mange av anbudene til Søbstads største kunde, Trondheim kommune.
Så stort har fokuset blitt på utslippsfrie anlegg at Søbstad i slutten av januar bestemte seg for å gå til anskaffelse av ytterligere en 25-tonner på batteri. Søbstad kjøpte allerede i 2018 en batterelektrisk Kramer Allrad hjullaster.
Annonse
Variert
310-en har siden den kom gått mye på anleggsgartnerjobber i Trondheim sentrum. 320-en har blitt brukt på større VA-prosjekter i samme område.
Den lille maskinen bruker ikke mer strøm enn at det holder å lade på nettstrøm. For den store er ladecontaineren helt nødvendig for å få el-hverdagen til å gå opp.
- Det er dårlig kapasitet på strømnettet i Trondheim sentrum. Det er bare to trafoer nede i sentrum som har 400 volt. Resten er 230 volt. Derfor er vi helt prisgitt batteribanken, sier Leif Søbstad.
Kommunen stiller
Trondheim kommune har landets tøffeste nullutslippsmål. Mens landet ellers har noen år på å bli utslippsfri, skal Trondheim nå målet allerede neste år.
For å få nok strøm til å drifte maskinene stiller derfor Trondheim kommune med infrastrukturen som trengs. På VA-prosjektet som Søbstad har på Rosendal, har kommunen leid inn en ladecontainer fra Ohmia Construction og Nordic Booster. Den brukes til å hurtiglade under lunsjen.
Viktige erfaringer
Elektriske maskiner krever store investeringer, og Leif Søbstad er sikkert på at det ikke er noen vei utenom i tiden som kommer. Derfor er det en stor gevinst å ha kommet tidlig i gang for å høste erfaringer.
Medaljens bakside er at prosjekt- og timeprisene ikke har steget tilsvarende for å kompensere de økte investeringskostnadene.
Søbstad jobber nå på et VA-prosjekt med en kontraktramme på 60 millioner kroner med 320-en. Hvis bruken av elektriske maskiner blir større enn hva kontrakten forutsetter, kommer det en bonus. Hvis den blir lavere, kommer en bot.
Unge sjåfører
Da Leif Søbstad skulle finne maskinførere til de nye elektriske maskinene begynte han å spørre blant den yngre garden i firmaet. For det krever en litt annen tilnærming for å kunne utnytte den begrensede energien som er på maskinen best mulig.
- Det er mange knep å lære. Det aller viktigste er at du må planlegge det du skal gjøre på en litt annerledes måte enn med en dieselmaskin. Det blir enda viktigere å flytte massen bare en gang, sier 25-åringen Martin Aune som kjører 320-en.
Å belte maskinen er en arbeidsoperasjonene som tar mest energi. Martin Aune har gjort sine egne tester og konklusjonen var at det gikk like mye strøm på å forflytte maskinen over samme distanse. Enten den ble beltet i skilpadde- eller haremodus.
Effektiv lading
Når maskinen parkeres for kvelden, plugges den i ordinær nettstrøm på 400 volt. I den halvtimen som han og kollegaene spiser lunsj økes batterinivået med mellom 45 og 50 prosent når maskinen er plugget i ladecontaineren.
Søbstad AS har til sammen 180 ansatte og omsetter for rundt 500 millioner kroner. De driver både med VA og tradisjonelle anleggsjobber pluss anleggsgartnerjobber. I tillegg har de tømrere, betongarbeidere og gulvavrettere i eget hus. De har også datterselskaper som driver med fjellsprengning og kabellegging. Maskinparken teller 40 gravere fra fem til 40 tonn i tillegg til hjullastere og andre servicemakiner.