- Det de har truffet på, er flere tusen år gammel morenemasse som er svært hard. Massene er trolig komprimert av tykke islag under minst en istid, kanskje to, sier prosjektleder for E6 Helgeland, Bård Nyland.
Ikke fjell
Annonse
Før tunnelen ble påbegynt, ble det utført grunnundersøkelser av området i flere omganger. Tolkningen av undersøkelsene tilsa at det ville være fjell av dårlig kvalitet i denne delen av tunnelen.
Kjerneprøver av løsmassene som skal til analyse.Foto: Statens vegvesen
Men selv om massene er så harde at de kan forveksles med dårlig fjell når det bores i dem, har de ikke fjellets styrke.
Av hensyn til arbeidernes sikkerhet, må denne delen av tunnelen derfor drives forsiktig med høy grad av sikring.
Lang og tørr
Nå er problemområdet kartlagt på nytt. Blant annet med nye grunnboringer ute fra terreng, og ved kjerneboring i lengderetningen inne i tunnelen. Sonen med løse masser anslås å være 68 meter lang.
Massen ser også ut til å være helt tørr uten inntrenging av vann.
- Vi er sammen med entreprenøren, LNS AS, nå enige om metoden for hvordan vi skal bygge oss igjennom denne delen av tunnelen, sier Nyland.
Kjent metode
Under driving må først det som skal bli taket i tunnelen forsterkes med lange stålrør. De bores og støpes inn i lengderetningen for å armere løsmassene.
Under prøveboring fant geologene seks soner med fjell av dårlig kvalitet. Men den tredje sonen, 600 meter inn i fjellet, bar på en uventet overraskelse i form av løse masser.Illustrasjon: SVV
I en litt mindre profil, under buen av stålrør, tas det først ut en halvmåne som blir buen i tunneltaket. Deretter fjernes løsmassen i nedre del av tunnelen bit for bit.
Til slutt sikres den nye biten av tunnelen med betong før prosedyren gjentas. En liknende metode ble benyttet i Jobergtunnelen på rv. 13 i Hardanger. Tunnelen åpnet i 2017 og ca. 100 meter av den er bygget i løse masser.
Tid og penger
Metoden som er valgt sikrer arbeiderne godt. Full utstøpning av sonen vil også gi en sikker tunnel når den står ferdig. Men dette er tidkrevende og vil påføre prosjektet en betydelig merkostnad.
- Økonomisk er det for tidlig å angi dette mer presist. En omtrentlig beregning får vi først når vi ser hvor mye tid det tar å drive på denne måten. Vi vet heller ikke hvor mye dette vil forsinke tunnelen og når den kan forventes å stå ferdig, sier Nyland.
Nå jobber entreprenør og innleid ekspertise videre med detaljplanleggingen for drivingen og for den permanente sikringen av dette området i tunnelen.
