Snart blir det tyngre lass

Planen er at Volvo FM, FMX og FH skal settes i produksjon med elektriske drivlinjer høsten 2022. Frem til den tid skal de fintune og optimalisere både biler, software og produksjonsfasiliteter.

Det var i april 2018 Volvo for første gang kjørte en batterielektrisk lastebil i Gøteborgs gater. Den gangen var det en prototype utstyrt med komprimator som Gøteborgs ordfører Ann-Sofie Hermansson fikk kjøre under kyndig veiledning av Volvos daværende konsernsjef Claes Nilsson. Den gangen var budskapet «Vi begynner med de minste, og tar de større etter hvert».

Høsten etter, i 2019, begynte Volvo serieproduksjonen av batterielektriske FL og FE. Nå står de tyngre bilene for tur. Volvo har 40 prosent av markedet i Europa på elektriske lastebiler.

Norge er foregang

Når Volvo oppsummerer hvordan den batterelektriske satsningen har gått, trekkes det norske markedet frem som et at de mest vellykkede og hvor etterspørselen har vært størst.

- Omstillingene går fort, og bedriftene må forberede seg, sa Volvos direktør for mediarelasjoner, Jan Strandhede.

Og fort må det gå. Volvos mål er at hele deres flåte av kundebiler skal være utslippsfrie innen 2050. Det betyr i praksis at etter 2040 kan de ikke levere biler med CO2-utslipp. Det mer kortsiktige målet er at utslippene halveres fra 2019 nivå innen 2030. Det vil og må gi en miks av energibærere.

Vokser

Bilene Volvo har i produksjon i dag med elektrisk drivlinje har en maks totalvekt på 26 tonn pluss eventuelle lokale tilleggsvekter på grunn av drivlinjen i enkelte land. Bilene i FL- og FE-serien produseres ved Renault-fabrikken i Frankrike. Der blir de produsert ved siden av den ordinære produksjonslinjen med begrenset kapasitet.

Når FM/FMX og FH skal settes i produksjon neste år, er det på den ordinære produksjonslinjen i Gøteborg, og de skal produseres om hverandre med lastebiler med fossile drivlinjer.

Litt igjen

Det er ikke mye som minner om annet enn en hvilken som helst lastebil når du ser de nye elektriske prototypene. Selv om prototypene har vært fysisk klare siden forsommeren, er det fortsatt mange småjusteringer som skal gjøres før bilene settes i produksjon.

Likevel er bilene så klare at de både kan vises frem og de kan kjøres. Noen finesser og detaljer mangler, og noen feilmeldinger som resultat av tekniske barnesykdommer dukker opp i ny og ne.

Lettkjørt

Det er nesten litt skuffende å kjøre de nye prototypene. Det er nesten litt for enkelt og behagelig. Akkurat som de mindre FL- og FE-modellene på batteri er de større bilene også veldig lettkjørte. Bortsett fra at ting er litt større.

For det er like stille og komfortabelt som på alle andre elbiler. Det blir så stille at du kan høre og irritere deg over lyder du aldri har hørt før.

Hvis det frister, er det krefter og akselerasjon til å kunne kjøre kjapt og litt go-kart-aktig. Medaljens bakside er selvfølgelig at rekkevidden får en solid knekk hvis den fristelsen får utløp.

Den største bilen det var mulig å prøvekjøre var FH trekkvogn med svingskive og en 2-akslet citysemi. Denne var lastet til 32 tonn. Kjøreopplevelsen på til dels smale bygdeveier med svært ulik kurvatur var at det nesten føltes enda mer retningsstabilt enn en tilsvarende dieselbil. Tyngdepunktet med tre tonn batterier nede i ramma blir selvsagt lavere og gir mer stabilitet.

Mye nytt - litt gammelt

På Volvo FL Electric er det en elmotor, og på den litt større FE Electric er det to. På de nye FM/FMX og FH Electric bruker Volvo tre like elektromotorer. Det betyr en samlet systemeffekt på 666 hestekrefter.

Selv om elbilene i utgangspunktet bare bruker to gir, er det en jubilant som står for fremdriften. Volvo har valgt å bruke girkassen I-Shift også i de nye elbilene. Den er det 20 år siden ble lansert i år.

Fordelen med å bruke denne girkassen er flere. En av dem er fleksibiliteten. I normaldrift vil bilen starte opp i 7.-gir. Hvis terreng og totalvekt tilsier at det gir for stor belastning, senkes oppstarten til ett av de lavere girene. Når fart og belastning tilsier det gires det opp i direktegiret. Grunnen til at ikke hele registeret brukes er at girskift stjeler energi, og dermed rekkevidde.

Egne batterier

Volvo skal nå produsere sine egne batterier ved fabrikken i Gent. Battericellene skal Volvo kjøpe ferdige, men den fysiske oppbyggingen av batteriene skal de gjøre selv. På de nye store batteribilene vil det være mulig å få opp til seks batterier og 540 kWh kapasitet.

- Det er vanskelig å si eksakt hvor lang rekkevidde det vil gi. Faktorene er blant annet totalvekt, topografi, hastighet, veistandard og hvordan sjåføren kjører. Men vi sier at med en middelvekt på 30 tonn skal rekkevidden ligge rundt 30 mil, sier Anna Thordén som er produktsjef for elektromobilitet.

Ikke avgjort

Batteriene har en bruttokapasitet på 90 kWh, og det diskuteres fortsatt hvor store reservebuffere det skal være. Det kan bli aktuelt med forskjellige størrelser på bufferne avhengig av både bruk og kjøreruter.

De nye batteriene som skal brukes er også bedre tilpasset et kaldere klima. Det skjer blant annet ved at Volvo går fra å ha passiv til aktiv kjøling av batteriene. Det skal gjøre det enklere å holde den optimale driftstemperaturen på rundt 25 grader. Det åpner også for å kunne forhåndsvarme batteriene og bilen til en angitt avreisetid. Det gir i praksis lenger rekkevidde.

Dette skal kunne gjøres via en app til Volvo Connect. Volvo Connect skal også kunne brukes til ruteplanlegging og energiberegning av kjøreruter.

Flere muligheter

Når produksjonen starter neste høst, er det trekkvogner som kommer først. Normalchassis skal etter planen settes i produksjon fra nyttår 2023. Med de nye bilene vil det åpne seg flere muligheter.

Volvo vil tilby de fleste og mest vanlige kombinasjonene mellom to og fire akslinger. Det være seg 4x2 eller 8x4. På grunn av plasseringen av elmotoren, som ligger lenger bak i rammen enn en fossil motor, blir korteste mulige akselavstand 3,8 meter mens den lengste akselavstanden blir 6,7 meter.

Med ny motor og drivlinje kommer også flere muligheter for kraftuttak. Det blir mulig få ut både 400 V og 60 V i tillegg til 40 kW fra en elektrisk PTO. Det blir også mulig å ha kraftuttak fra girkassa som gir opp til 150 kW eller man kan velge et elektro-mekanisk kraftuttak som gir 70 kW.