Det er positivt at flere enn oss i bransjen nå diskuterer
disse temaene. Jeg deler mange av de synspunktene som Riksrevisjonen har på
bransjen, og jeg er nok ikke alene om det. Det er ikke noe revolusjonerende i
rapporten, men jeg tror vi alle trengte å få det svart på hvitt: Det blir
dyrere, men kvaliteten blir ikke bedre.
Det er viktig å komme til bunns i ting, men nå må vi først
og fremst se fremover. Vi har en negativ trend som må snus, vi må få ned
kostnadene og øke verdiskapingen. Her er fire punkter jeg mener bransjen må ha
øverst på agendaen nå:
Annonse
1)
Bruk stordata til å skape verdier
Som
Riksrevisjonen helt riktig påpeker samles det inn store mengder data fra drift
og vedlikehold, særlig fra vinterdriften. Dataene brukes i dag for kontroll og
fakturagrunnlag, ikke til verdiskapende innsikt og analyser. Det er et enormt
potensial som ligger i å behandle dataene som samles inn. Statens vegvesen og
fylkeskommunene bør jobbe tett med systemleverandørene av datafangstløsninger i
et eventuelt arbeid med å skape verdier av stordata vi har tilgjengelig.
Entreprenørene
har også mye å hente på dataene som samles inn. Det ligger store driftsfordeler
for de som klarer å bruke data fra drift til å effektivisere sin egen
virksomhet.
2)
Vi må få til bedre utnyttelse av ressursene
Brøytebiler
og mannskaper er en begrenset ressurs og vi må se fylkeskommunale og statlige
veier under ett. Fylkesreformen har gjort drift og vedlikehold dyrere. Det er
en oppfatning bransjen har hatt, og det slås definitivt fast av Riksrevisjonen.
Den
største kostnadsdriveren er etter min mening at fylkesreformen har ført til
dårligere ressursutnyttelse. Skal drift og vedlikehold gjennomføres effektivt
så må vi bruke bilene og sjåførene vi har innen ett geografisk område mest
mulig effektivt.
Skal
vi klare det må arbeid på riksvei ses i sammenheng med arbeid på fylkesvei. Det
blir vår jobb som datafangstleverandør å sikre at rapporteringen skjer i
ordnede former, men fylker og Statens vegvesen bør jobbe sammen.
3)
Oppgjørsformene for kontrakter må forenkles og standardiseres
Det
var mange oppgjørsformer før fylkesreformen, nå er det en jungel. Det skaper
kompleksitet som driver kostnadene opp.
Det er
gode grunner til å justere oppgjørsformene, og utvikle kontrakter som stadig er
bedre for både entreprenør og byggherre. Men, ønsket om forbedring skaper også
stor kompleksitet. Gamle og nye kontraktskrav lever side om side, og når vi nå
har ulike kontraktskrav i nesten hvert eneste fylke blir bildet veldig
uoversiktlig. Selv for oss som jobber med dette hver eneste dag.
Vi
leverer også til det svenske markedet, der er fakturering ikke knyttet til
mengder, men til resultater. Jeg har tro på resultatbasert oppgjørsform, gjerne
kombinert med en tredjepartskontroll. Det gir rom for innovasjon og premierer
effektivitet. I tillegg mener jeg bestemt at det gir et mye bedre
samarbeidsklima.
4)
Mer samarbeid i hele verdikjeden.
Hele
verdikjeden fra underentreprenør til byggherre – inkludert systemleverandør –
må jobbe sammen for å finne felles løsninger. Jeg mener det er for få arenaer
for samarbeid og erfaringsutveksling i bransjen.
Det
er mange aktører i denne bransjen som jobber med å løse ganske så like
utfordringer. Det ligger effektivitetsgevinster i godt formelt og uformelt
samarbeid. Det bør etableres formelle arenaer for samarbeid mellom byggherrene,
men også for samarbeid og diskusjoner i verdikjeden.
For å si det enkelt: Det er ikke mer snø som koster, men
mangel på samarbeid, standardisering og forenkling.