Dette skal gi fisken tilgang til viktige beite- og
gyteområder, melder SVV i en pressemelding.
Nå samles det kunnskap, fiskepassasjer i tilknytning til
riksvei kartlegges og det gjennomføres pilotprosjekter for å sikre fiskens frie
vandring.
– Å sikre frie fiskeveier er et viktig tiltak for å påføre
naturen så små belastninger som mulig, og er helt i tråd med Vegvesenets
målsetting om at etaten skal aktivt bidra til oppfylling av Norges klima- og
miljømål, understreker rådgiver for naturmangfold Frank Jørgensen i Statens
vegvesen.
Annonse
Fremkommelighet
Denne satsingen gjennomføres i tråd med Nasjonal strategi
for restaurering av vassdrag 2021-2030. Målet for denne strategien er å
restaurere 15% av forringede vassdrag i Norge innen 2030.
– En fiskepassasje kan være alt fra en stikkrenne, kulvert
eller bru, til mer spesielle konstruksjoner som fisketrapper eller sluser.
Statens vegvesen har faktisk et juridisk ansvar for å sikre god fremkommelighet
for både folk og fisk, sier Jørgensen.
GYTEVANDRING: Sjøørret på gytevandring oppstrøms E6 i Hotranvassdraget i Innherred vannområde i Trøndelag. Foto: Bjørn Lie Fostad.
Et villere og våtere klima med mer ekstremvær gjør også at
det blir stadig viktigere med klimatilpassede bekke- og elvekrysninger i
veiprosjekter. Dette for å unngå opphopning av sedimenter, kvist og kvast og
unngå undergraving av veifundament med påfølgende store flomskader.
– Å legge til rette for fiskens frie vandring med gode og
romslige kulverter vil i de fleste tilfeller også føre til bedre
flomhåndtering, understreker Jørgensen.
Statens vegvesen har laget en omfattende rapport som samler
kunnskap om lovverk og som viser praktiske løsninger for å sikre fiskens frie
vandring på tvers av veianlegg, som kan være nyttig også for andre
veieiere.
Fiskepassasjer
Rapporten følges opp med kartlegging av fiskepassasjer langs
riksvei og pilotprosjekter for å få erfaring med praktiske løsninger for å
sikre fiskens frie vandring.
- Resultatene begynner allerede å synes, for eksempel
gjennom rørfornyingsprosjektet på E6 forbi Verdal i Trøndelag, hvor det er
bygget terskler både inne i kulvertene og i bekkene nedstrøms for å redusere
vannhastigheten, forteller Jørgensen.
– Her prøver vi ut montering av fleksiterskler i
glassfiberrør. Bransjen har liten erfaring med denne metoden fra før og det
blir gjennomført fiskebiologiske etterundersøkelser i regi av Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet. Dette gir oss verdifulle erfaringer og
data for fremtidige prosjekt.
Det er også utarbeidet en geografisk
informasjonssystem-analyse (GIS) som identifiserer det som Statens vegvesen
tror er de viktigste veikulvertene, basert på utvalgte kriterier. Denne
analysen suppleres med erfaringsdata og innspill fra ressurspersoner i Statens
vegvesen.
– Statens vegvesen deltar også i den nasjonale
direktoratsgruppen for vannforvaltning og i en faggruppe som utarbeider en
nasjonal handlingsplan for restaurering av vassdrag. Handlingsplanen skal føre
til økt innsats på vassdragsrestaurering innen de relevante sektorene,
avslutter Jørgensen.
