FJELLSIKRING: Fjellsikrere er en utsatt gruppe for å pådra seg vibrasjonsskader som følge av verktøyene de ofte benytter.

Tok doktorgrad i vibrasjonsskader

BIVIRKNINGER: Selv liten bruk av vibrerende verktøy kan gi langvarige skader.

Publisert Sist oppdatert

Dette hevder Mestas Thomas A. Clemm som har tatt doktorgrad i vibrasjonsskader. Dårlig blodsirkulasjon kan gjøre fingre hvite, på folkemunne ofte kalt likfingre. For folk som jobber med bormaskiner og meiselhammere er dette ikke uvanlig, og forskningen til Clemm viser forskningen altså at selv liten bruk av vibrerende verktøy kan gi langvarige skader.

Dårlige vibber

- Kunnskap om potensielle skader gjør det mulig å skape gode tiltak som forebygger, sier Thomas Aleksander Clemm.

Han er utdannet fysioterapeut og med mastergrad i yrkeshygiene fra Universitetet i Bergen. Clem leder Mestas bedriftshelsetjeneste og har i de siste årene arbeidet med en doktorgrad på temaet vibrasjonsskader. Sammen med forskere fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har han gjennomført en studie blant ansatte innen veivedlikehold og fjellsikring i Mesta. Nå har han disputert ved Universitetet i Oslo.

DOKTORGRAD: Thomas Alexander Clemm i Mesta.

Utvikler skader

Arbeidere som bruker vanlige verktøy som bormaskiner og meiselhammere, står i fare for å utvikle hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). Resultatene er beskrevet i doktorgradsavhandlingen, og er helt klare: De som brukte store håndholdte fjellbor som ga kraftige vibrasjoner, hadde økt risiko for HAVS. Symptomene kan være nummenhet, redusert koordinasjon og fingerferdighet.

- Dette er arbeidstakere som i verste fall må omskoleres, sier Clemm og viser til at det kan oppstå problemer med finmotorikken der oppgaver som å knyte skolisser eller kneppe skjorteknapper kan bli et problem.

- Det er vibrasjonene som skader nervene og som igjen kan føre til funksjonsnedsettelser, konkluderer Clemm.

Også lave doser gir skader

Fjellsikrere jobber mye med vibrerende verktøy. Forskerne har funnet at selv ganske lave vibrasjonsdoser kan gi nedsatt følsomhet i fingrene.

Clemm har undersøkt hvor store doser med vibrasjoner som skal til for at det kan oppdages skader, såkalte «dose-respons-mekanismer» mellom vibrasjonseksponering og nevrologiske symptomer.

– Overraskende nok viste bruk av muttertrekkere, som gir lavere vibrasjoner, også en viss reduksjon i følsomhet. Det kan kanskje være et tidlig tegn på økt risiko for HAVS, kommenterer Clemm.

 Nå kan arbeidet angi metoder for å oppdage tidlige tegn. Screening av føleterskler for vibrasjoner ved høye frekvenser kan ifølge Clemm derfor være en aktuell metode for å oppdage tidlige tegn på utvikling av nedsatt følelse i fingrene.

Utfordringer

Fjellsikrere bruker ulike verktøy og forskjellige arbeidsteknikker. Derfor har det vært viktig både å vurdere verktøyene og teknikken, men også å velge riktig målemetode for å få de riktigste svarene.

- Nøyaktige vibrasjonsmålinger er ofte helt avgjørende for å kartlegge farene ved å bli utsatt for vibrasjoner, sier Clemm. Han mener doktorgradavhandlingen viser at det er viktig å redusere eller eliminere dårlige vibrasjoner.

- Det er faktisk mulig å skjerme de utsatte arbeiderne. Vi må være klar over farene, og deretter legge opp arbeidet slik at det blir mindre vibrasjoner. Det mest effektive tiltaket er å bruke lavtvibrerende verktøy.

boring arbeidsmiljø anlegg hms verktøy fjellsikring mesta
STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

Powered by Labrador CMS