TP Maskin med spektakulært prosjekt i havgapet!

Ytterst på Norges nest største øy, helt ute i havgapet der Nordsjøen kommer skyllende opp sørfra og Barentshavets krefter kjemper imot nordfra, har maskinentreprenøren TP Maskin Finnsnes AS oppdrag både i vann, på land og til fjells. Entreprenøren fra Finnsnes, byen som ligger rett over brua når man kjører fra Senja og over på fastlandet, begynte på prosjektet i november og har 12 av sine 35 ansatte på plass ute i havgapet.

- Dette er nok noe av det mer spesielle vi har hatt, sier den sindige eieren og daglige lederen Trond Pettersen.

Finnsnes-mannen skulle egentlig bli guide i Alpene i Mellom-Europa, men fikk sommerjobb med kjøring av hjullaster på en betongstasjon. Da var han solgt til anleggsbransjen. I 1994 var han ferdig på maskinførerskolen, og 1. september samme år startet han opp eget firma med brøyting. Det ballet på seg videre og nå omsetter selskapet for rundt 100 millioner kroner i normale år (Korona-2020 var tøft med 65 mill., men selskapet kom ut i pluss). Nok om det.

Nedenfor Segla

Senja-prosjektet er etablert ved et lite fiskevær som heter Fjordgård, ei bygd som ligger like nedenfor den kjente fjelltoppen Segla. Bygda ligger godt beskyttet bak en ca. 500 meter lang og 15 meter høy gabionmur som Contexo bygde for noen år siden for å sikre mot ras. Det sier egentlig det meste om dette stedet.

Prosjektet består av å bygge havn/kaianlegg for småbåter. Ca. 13.000 fm3 må sprenges inne i et havnebasseng der kaianlegget skal bygges senere. Dette går greit, fordi det skal gjøres i forholdsvis grunt vann og fordi en kunstig sjete rundt beskytter det åpne havet for rystelser og trykk. Det var i utgangspunktet også behov for å sprenge på dypere vann og i fyllingsfoten av moloene, men dette sa kommunen nei til. Grunnen er at det ligger et oppdrettsanlegg på andre siden av sundet, og man er usikker på hvordan sprengningen på dypt vann påvirker fisken.

- Nå jobber vi for å se hvordan setningen blir når vi fyller i sjøen, altså hvordan fortrengningen i undergrunnen blir, sier Trond Pettersen.

Drenerer havnebasseng

Det skal fjernes ganske mye masse (ca. 60.000 m3) inne i havnebassenget. Dette gjøres ved hjelp av den nevnte sjeten som beskytter mot havet og heftige pumper som pumper ut sjøvannet i et tempo på 1000 liter i sekundet! Senere skal det fylles mye stein i sjøen for å bygge to nye moloer på totalt 230 meter. På det dypeste er det 43 meter ned til bunnen for sjøfyllingen, og det skal benyttes splittlekter helt til det gjenstår fire meter. De siste meterne må man fylle opp med maskiner. Massene som skal fylles i sjøen, sprenges ut fra et område like ved og fraktes altså til splittlekteren.

Prosjektet ved sjøen er ganske heftig i seg selv, men det er mer. Trond Pettersen sier til A&Ts utsendte at vi skal ut og gå en tur. Vi rusler bort fra anleggsbrakkene, forbi det kommende kaianlegget og går forbi restene av en grunnmur fra et gammelt hus.

- Det er det som står igjen etter at et ras feide huset på sjøen, sier Pettersen og forklarer fase 2 av prosjektet: Rassikring.

70% stigning!

Oppe i skråningen ser vi drøssevis av anleggsmaskiner. Disse klamrer seg fast til fjellsiden i opptil 70% stigning (38 grader bratt terreng), og samarbeider for å endre terrenget slik at kommende skred ledes bort fra kaianlegget. I beskrivelsen av prosjektet skulle dette være en kurant sak, tross bratt terreng, og uten behov for å kjøre bort løsmasser i det hele tatt.

- Så langt har vi kjørt bort 60.000 m3 løsmasser, og i den gamle skredsonen ligger det blokkstein opptil 10-15 m3, sier Pettersen.

Det er med andre ord umettelig hva fjelltoppene ovenfor kan by på av overraskelser, og vi tenker et kort øyeblikk tilbake på den gamle grunnmuren vi passerte for noen minutter siden. Den nye skredsonen bygges i et «trappesystem» på ca. 15 meters høyde, for at snøskred kontrollert skal styres på utsiden av det nye havneområdet.

Arbeidet skal stå klart i slutten av januar 2022, men helt bombesikker kan man ikke bli. Prosjektet har allerede rukket å endre seg noen ganger, og det er som Pettersen tørt kommenterer:

- Her står overraskelsene i kø!

Maskininnsatsen oppe i fjellskrenten og nede ved vannkanten er fem gravemaskiner av ganske gromt kaliber, tre dumpere, én D6T-dozer, en borerigg og en hjullaster. For å få massene ned fra utgravingen oppe i fjellsiden, er det dumpere som gjelder.

Mye nytt utstyr

Da vi besøkte anlegget 1. mars, hadde faktisk en splitter ny Volvo-dumper A35G sin første arbeidsdag i karrieren. Det går i Volvo, Hitachi og Caterpillar for TP Maskin, men hovedvekt på sistnevnte.

- Vi har ca. 50% Cat, hovedsakelig på grunn av at Pon er langt fremme på service med tre mekanikere på plass bare her i området. Oppfølgingen er viktig, sier Pettersen.

Pon Equipment-maskinselger Stian Rundmo er med på turen ut i havgapet. Han har nylig levert en Cat 352-graver (57 tonn) og langgraveren Cat 340 LRE på 47 tonn, og begge er i full innsats på Senja-prosjektet. Faktisk har nevnte Rundmo jobbet for TP Maskin som maskinansvarlig tidligere, men både Rundmo og Pettersen påpeker på det sterkeste at dette ikke gir noen forpliktelser/fordeler når maskinparken til entreprenøren skal oppgraderes.

- Men førerne står sterkere og får i stor grad velge maskiner. Vi har faste førere på hver maskin, og det får vi igjen for og maskinene blir tatt bedre vare på, sier Pettersen og røper et konsept i selskapet som går under navnet «kakekorpset».

«Kakekorpset»

Dette er ikke en hedersbetegnelse, og man havner i «kakekorpset» dersom man gjør en dårlig eller forhastet avgjørelse som fører til skade på utstyret. Skjer dette, må personen det gjelder kjøpe kake til de andre og samtidig føres navnet opp på en tavle som alle ser. Nå hører det med til historien at alle har stor egeninteresse av at færrest mulig havner i «kakekorpset».

- 10% av overskuddet i bedriften går nemlig til de ansatte som bonus. Det er viktig at de ansatte forstår hva det koster å ikke behandle utstyret godt, sier Pettersen og påpeker at å unngå personskader selvfølgelig er et enda viktigere tema.

.

.