Transporterte dynamitt med hest i 1952 – fortsatt i fullt arbeid

Hagen er konsentrert når han beveger fingrene over fjernstyringen til Tamrock boreriggen. 82-åringen får likevel med seg at AT.no er ankommet, og han understreker velkomsten med et stort smil.

Han skal bare bore opp et par hull til, før vi tar en kaffepause inne i brakka.

Var mye borte

Torgeir Hagen etablerte seg med eget selskap i 1986, etter å ha jobbet for andre i en årrekke, på alle kanter av landet. Tuddal-mannen savnet etter hvert å komme hjem.

- Jeg kjente ikke sønnene mine. Jeg var så mye borte, sier Hagen.

I 1991 kom sønnen Oddvar (52) med i entreprenørvirksomheten fra Tuddal. De etablerte seg som Hagen & Sønn AS. I 2000 kom også den andre sønnen, Øystein (46), med i selskapet. Egentlig burde firmaet skiftet navn til Hagen & Sønner AS, men det var litt styrete med navnebytte, så de droppet det. I dag er det Oddvar og Øyvind som driver selskapet og eier 50% hver, mens Torgeir er ansatt.

- Kaffe?

- Ja, takk, svarer vi.

- Det er kokekaffe, det eneste som duger. Jeg lager det hver morgen før jeg drar på jobb, sier Torgeir.

Kjørte dynamitt med hest som 12-åring

AT.no ble tipset om denne karen som er i full sving i en alder av 82 år. Han må vi treffe, tenkte vi, og avtalte et møte. Turen gikk til bygda Tuddal i Telemark, omtrent midt mellom Notodden og Seljord.

Hagen har jobbet i anleggsbransjen i nær sagt hele sitt liv. Kun litt barndom, og da mener vi litt, fikk han med seg før dynamitt og maskiner tok over i hverdagen.

- I 1952, under Hjartdal-utbyggingen, førte jeg dynamitt med hest inn på fjellet. Dynamitten var skjør på den tiden, men det var ikke noe som het HMS den gang, sier Hagen.

Dozer-fører som 14-åring

I 1952 var Torgeir Hagen 12 år. Skole ble så som så med. Gutten ville heller jobbe for et familiemedlem som drev entreprenørvirksomhet, og han steg raskt i gradene. To år senere var det han som grep fatt i spakene på selskapets første dozer.

- Ingen visste hvordan man skulle kjøre maskinen, så vi unge bare prøvde. Vi fikk to kroner i timen i lønn, utbetalt i en pose på fredager, sier Hagen.

Lønn i pose var for øvrig helt vanlig på denne tiden. Sist gang dette skjedde for Hagens del, var i forbindelse med Uvdalsanlegget i 1967.

- Formannen hadde med seg 75.000 kroner i poser, og funderte på om han burde hatt med seg pistol på lønningsdagen, sier 82-åringen.

Jobber lokalt

Hagen jobbet 22 år for Furuholmen (senere Selmer Furuholmen), og ble formann i 1976. Det gikk veldig mye i kraftutbygging. Som formann var han, som han sier, «først inn på anlegget og sist ut». Tiden borte fra gutta sine begynte å tære på, og i mange år tenkte han på å slutte og reise hjem. De siste årene fikk Selmer Furuholmen noen store jobber i nærheten av Tuddal (i Notodden, Rjukan og Sauland), slik at han ble stående litt lenger enn planlagt i jobben.

Men det var deilig å komme «hjem» også. Hagen & Sønn AS jobber lokalt. Det går mye i opparbeiding av hyttetomter som det har blitt mer og mer av de senere årene, i tillegg til annet entreprenørarbeid. Selskapet har også egen brøyterode, samt noen kontrakter på traktorveier som de drifter og 1100 parkeringsplasser som skal være ryddet for snø hver eneste helg når hyttefolket inntar fjellheimen.

- Man kan kanskje si at det er en klisjé dette uttrykket med at arbeidet er en livsstil, men jeg vet ikke helt hvordan man ellers skal beskrive det, sier Oddvar som er daglig leder i selskapet nå.

Sjåføren borte vekk

Selv om Øyvind offisielt kom noe senere med i bedriften, så var han ikke ukjent med selskapet og arbeidsoppgavene.

- Jeg har jo vokst opp med dette, og løpet var lagt opp da de startet opp. Jeg dro ned på verkstedet, eller syklet bort til anleggene, etter skolen. Jeg kjørte litt lastebil også, sier han.

Muligens satte han seg litt tidlig bak rattet på lastebilen.

- En gang kom en konstabel til anlegget vårt, og etter en liten stund spurte han hvor lastebilsjåføren hadde blitt av. Da hadde Øyvind sneket seg ut av lastebilen på passasjersiden, sier Torgeir.

Ingen sykedager

Sånn var det for noen titalls år siden. I dag er det helt andre krav som gjelder. Hagen & Sønn har blitt en liten hjørnesteinsbedrift i Telemark-bygda og driver godt. I en tid var Hagen & Sønn UE for større entreprenører, blant annet i Oslo. Øyvind styrte denne delen av virksomheten, og de var en tid 4-5 mann på reise mens Oddvar og Torgeir holdt fortet hjemme i Tuddal. Men nå er alle samlet på hjemmemarkedet. Det er nok med jobb til de ni ansatte, og familiemedlemmene trives med å jobbe sammen.

- Jeg tror ikke vi har kranglet på jobb en eneste gang, sier Torgeir.

- Ikke mer enn normalt, i hvert fall, parerer Oddvar med et smil.

Apropos «en eneste gang». Torgeir Hagen sier han ikke har hatt én eneste sykedag i alle sine år i arbeidslivet. Han tror dette er arvelig, for heller ikke hans far som ble 97 år, skal ha hatt en eneste sykedag og vært borte fra jobben. Bortsett fra en periode med et beinbrudd.

- Vi kan heller ikke huske å ha hatt en sykedag. Så lenge man ikke er sengeliggende, så vet vi jo godt at det er arbeid som står og venter, sier Oddvar og Øyvind om hverandre.

- Til slutt, Torgeir. Vi aner kanskje svaret, men hvor lenge ser du for deg at du kommer til å jobbe?

- Jeg vil jobbe så lenge jeg har helse, gleder med over å jobbe og det er oppgaver å utføre, svarer 82-åringen.

- Han kommer til å jobbe til han stuper i ei grøft. Om han ikke er ute, så står han på verkstedet, sier Oddvar Hagen.