IDÉSKAPER: Jim Heldal har utviklet tannsystemet Digjim, her montert på ei 5000 liters og 5,3 tonn tung Klepp Mek-skuffe.

Tror Digjim får milliard-omsetning

DIGJIM: På standen til Klepp Mek sto det en diger skuffe med et helt nytt norskprodusert tannsystem.

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

Digjim heter systemet, og A&T har omtalt det tidligere. Nå er det ytterlig videreutviklet, og det skal settes i omfattende fieldtesting sammen med de fire store selskapene Romarheim AS, Sartor & Drange AS, Norsk Stein AS på Jelsa og Bremanger Quarry AS. Testprosjektet vil vare i rundt ett år.

Spennende prosjekt

- Når vi får vist resultatene fra samarbeidet med de fire, tror jeg vi sitter med en omsetning på én milliard innen to år, sier Jim Heldal som har utviklet konseptet og som har startet selskapet Digjim AS.

ULIKE MODELLER: Jim Heldal sier det er utviklet fire ulike tenner for å kunne variere til ulike masser.

Kort fortalt er tannsystemet utviklet med at tenner og fester har spesiell geometri i innfestningen av de ulike delene i systemet, noe som gjør at man slipper å benytte bolter for å feste dem i hverandre, samtidig som geometrien og gravekreftene sammen gjør at de holder seg på plass. Når man skal skifte teller eller andre slitedeler, trenger man kun en pigg for å kakke løs en kile og frigjøre enhetene, for deretter å «skli» på plass nye deler. Digjim leverer frontstykker, tenner, tannholdere, adaptere og sidebeskyttere til skuffer. Alt er bolte- og sveisefritt.

Utviklingsfase

Etter at A&T så løsningen i november, har Heldal utviklet egne hetter med sylindriske og kvadratiske former som tres inn i adapteret, samt sidebeskyttere til skuffer som også er bolte- og sveisefritt.

HOS KLEPP MEK:

Et annet viktig poeng Jim Heldal trekker frem når vi treffer han på standen på Vei og Anlegg, er at det kun blir 4% svinn av stål fra produksjonen. Stålet fra SSAB kommer i en form og tykkelse som muliggjør dette. Heldal vil også innføre en returordning av brukte tenner og tannsystemer, for at dette kan bli med transporten tilbake til smelteverket, etter at bilen har levert stål til produksjonen som er i Bergen.

Mindre og sterkere stål

Han har også mer tro på å øke stålkvaliteten, og heller gå ned på tykkelsen på slitedelene. Slankere deler penetrerer massene bedre, mens man trenger mer krefter for å trenge gjennom massene med større deler. Etter Heldals mening vil man med det oppnå redusert dieselforbruk og forbruke mindre stål uten at det går ut over produksjonen. Tvert om, mener han.

I sin presentasjon på standen, er han nøye med å påpeke at han ikke vil snakke ned andre løsninger. Men han mener at «40 år bak spaker og som entreprenør», har lært han ett og annet, og at han har tatt det beste fra alle for å utvikle sitt eget konsept.

Powered by Labrador CMS