Tunnelen med de tusen utfordringene

Skarvbergtunnelen ligger i Porsanger kommune, ca. 10 mil sør for Nordkapp i Troms og Finnmark fylke. Skanska vant kontrakten (633 millioner kroner) på prosjektet som består av 6,8 km vei. Ca. 3,5 km er ny tunnel, og det bygges egne gang- og sykkelveier på sidene, avskjermet fra kjørebanene. En hovedårsak til bygging av den nye tunnelen, var å legge veien utenom stupbratte fjellskråninger med fare for ras og snøskred. Det skulle raskt vise seg at det også var store utfordringer inne i fjellet, men ikke bare på grunn av fjellkvaliteten!

Overskridelser

Allerede ved tilbudsåpningen sommeren 2018, kom de første utfordringene opp i dagen. Byggherres (Statens vegvesen) budsjett ble overskredet slik at man måtte via Stortinget for å få økte bevilgninger. Oppstart av prosjektet ble endret fra november 2018 til etter påske 2019, men dato for ferdigstillelse og veiåpning ble holdt uendret til september 2021. Det kan vi allerede nå røpe at ikke gikk, og forklaringen kommer.

Innledningsvis ble det gjort noen mindre forandringer på tegningene og planene, men uten at dette medførte all verdens problemer. Riggplassene var imidlertid en utfordring fra start, ettersom disse ligger kronglete til og ganske langt fra større steder. For å skaffe nok elektrisitet på riggplassen i Skarvbergdalen, måtte det legges en to km lang sjøkabel for å sikre kraftforsyning. Tilsvarende utfordringer var det med internett og telefonforbindelse på nordsiden av tunnelen, og det måtte legges en fiberkabel over fjellet fra Hønsa-siden.

Dårlig fjell

Tunneldrivingen kom i gang i mai 2019 på Hønsa-siden, og to måneder senere i Skarvbergdalen. Det viste seg at bergforholdene var langt mer krevende enn det som var forutsatt i tilbudsdokumentene. Den geologiske rapporten beskrev rett nok metasandsteinen som en tett oppsprukken bergart, men Gildestad opplyste i sitt foredrag at hverken den geologiske rapporten eller mengdebeskrivelsen har beskrevet konsekvensene av dette når det kommer til sikringen. Sikringsbehovet viste seg å være voldsomt mye større enn det som ble angitt i bergmasseklasser langs tunnelen og i sikringstabellen i den geologiske rapporten (se egen skisse/tabell).

For å tegne et bilde av det økte sikringsbehovet kan det nevnes at antallet komplette sikringsbuer ble økt fra 60 (kontraktmengde) til 805 (faktisk mengde). Antallet forbolter økte fra 3000 til nesten 20.000 og behovet for injeksjonsmiddel økte fra 100 tonn til over 600 tonn! På enkelte området måtte det også utføres sålesikring (totalt 1350 m2) noe som ikke var vurdert i geologirapporten.

Halvert fart

Blant annet medførte fjellets kvalitet, og dermed økt behov for sikring, at tempoet på drivingen av tunnelen ble redusert fra planlagte 42 meter i uken pr. stuff til bare 20 meter. Det har heldigvis ikke vært noen skader som har medført fravær, men Skanska opplyser at det har rast både på stuff under salveboring og ved den ene portalen ute i dagen.

Men ikke bare fjellets beskaffenhet har kludret det til. Prosjektet var også et av de første i Norge som fikk kjenne på koronaen. Det ble både innført karantenekrav for arbeidere fra sør fra Trøndelag, og det oppsto et utbrudd blant ansatte som medførte stengning i tre uker ikke lenge etter at Erna Solberg stengte landet våren 2020. I november 2020 oppsto det et nytt koronautbrudd på prosjektet, og ny nedstengning i halvannen uke ventet.

Brann og offerstein

Prosjektet ble også rammet av en brann i verkstedteltet. Totalt ble det skader for rundt 30 millioner kroner, blant annet gikk en tunnelrigg, en injeksjonsrigg, samt masse verktøy og deler tapt.

Som om ikke det skulle være nok trøbbel, så tiltrakk prosjektet seg også vrede fra det samiske miljøet da én av tre såkalte offersteiner lå midt i veitraseen og måtte pigges. Slikt gjøres imidlertid ikke ustraffet ifølge samisk tro, og dette er også av enkelte satt i sammenheng med alle problemene i prosjektet.

PS: Prosjektet er ventet å åpnes høsten 2022, ca. ett år etter beregnet.

.