Bilde tatt av Universitetsmuseet i Bergen etter rensing av gullet.
Foto: Adnan Icagic, Universitetsmuseet i Bergen
Unikt gullfunnn på veiprosjekt
I forbindelse med arkeologiske registreringer knyttet til planene om ny E16 ved Espeland utenfor Bergen, ble det før helga gjort det største gullfunnet fra forhistorisk tid på Vestlandet på over 50 år.
Det var arkeologer fra Vestland fylkeskommune som plutselig så at det glimtet i sjakta de arbeidet i. Fornminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen ble tilkalt, og sammen undersøkte arkeologene nøye det spennende funnet.
Det viste seg at de hadde gravd frem ringer av betalingsgull fra eldre jernalder!
Ifølge Universitetsmuseet, har gullfunnet en totalvekt på 156,6 gram og består av sju ulike ringer festet til en stor oval løkkeformet ring.
Betalingsringer
Slike gullringer var betalingsringer før pengeøkonomien ble etablert. Ved behov kunne man klippe av en bit, og vekten på avklippet bestemte verdien.
Betalingsringer av denne typen dateres til yngre romertid (200-400 e.kr) og folkevandringstid (400-550 e.kr.).
Grunnen til at arkeologer fra Vestland fylkeskommune graver på Espeland, er Statens vegvesens reguleringsplan for E16 og Vossebanen mellom Arna og Stanghelle.
I forbindelse med reguleringsplanen, må forhold omkring automatisk fredede kulturminner avklares på forhånd, etter § 9 i kulturminneloven.
Et hellig sted?
Gullringene kan være et skattefunn gravd ned i forbindelse med ufredstider, men det er imidlertid andre momenter som henleder til en mer rituell forståelse av funnet. Flyttblokka (stein som er lagt igjen av en isbre etter at breen har trukket seg tilbake) der funnet ble gjort befinner seg i grensen mellom innmark og utmark og markerer en grense i landskapet.
Nordenden av steinblokka ligger og inntil et oppkomme som fungerer som drikkevannskilde for bruket på stedet. Mot utmarka grenser steinblokka mot ei steinur. En stor mengde arkeologiske funn fra Skandinavia vitner om at steinblokker og kilder har vært blant de vanligste stedene for ofringer i forhistorien, og både i eldre folketro og fra samisk og norrøn religion er det mange myter og religiøse forestillinger knyttet til nettopp flyttblokker, vannkilder og steinurer.
Arkeologene mener at selve funnsammenhengen fra Espeland sannsynliggjør at gullringene er lagt ned som et offer til gudene, og at steinen ved kilden har vært et hellig sted.
– Fra Norge er det kjent ca. 150 små og store gullfunn fra eldre jernalder av denne typen. Funnet fra Espeland er i denne sammenhengen viktig da det er i motsetning til de fleste andre funn av denne typen er påvist i forbindelse med en arkeologisk undersøkelse. Dette innebærer at vi har langt mer informasjon om funnsammenhengen enn vi vanligvis har. Funnet vil derfor utvilsomt bidra med ny kunnskap om samfunnsforhold, nedleggelser og kult i eldre jernalder i Norge, sier Morten Ramstad, seksjonssjef ved Forminneseksjonen ved Universitetsmuseet i Bergen.
