– Vår nedbygging av natur fører til store utslipp av klimagasser fra arealene

– Verden står overfor både en klimakrise og en naturkrise. Vår nedbygging av natur fører til store utslipp av klimagasser fra arealene, tap av naturmangfold og tap av produksjonsarealer for jord og skogbruk. I vår nye rapport peker vi på en rekke tiltak for å hindre nye utslipp i Norge. De gode nyhetene er at nesten alt vi gjør for å kutte utslippene også er bra for naturmangfoldet, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

PROFF

- Vi må slutte å sløse med ressursene

Norsk Bergindustri maner til mer gjenbruk av masser, også der opprinnelsen er ukjent.

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen belyst mulighetene for å tette eller redusere gapet til målet om netto null utslipp av klimagasser fra skog- og arealbruk frem mot 2030.

– Mange tiltak for å redusere utslipp eller øke opptak av klimagasser fra bruk av arealer har full effekt først på lengre sikt. For å redusere utslipp til 2030, må Norge redusere nedbygging av nye arealer, særlig produktiv skog og myr. Dette er tiltak som gir umiddelbar effekt i klimagassregnskapet, samtidig som det er positivt for naturmangfoldet, sier miljødirektør Ellen Hambro.

• Tiltaksanalyse for skog- og arealbrukssektoren (LuluCF): Hvordan Norge kan redusere utslipp av klimagasser fra arealbruksendringer innen 2030

Ny bebyggelse og veier de to viktigste driverne bak nedbyggingen

Mellom 1990 og 2019 sto ulike former for bebyggelse (boliger, fritidsboliger, næringsbygg, med mer) for ca. 43 prosent av den totale nedbyggingen, mens veibygging (traktor- og skogsbilveier, private veier, offentlige veier, med mer) sto for rundt 26 prosent.

De resterende 30 prosentene av totalt nedbygget areal i perioden skyldtes bygging av kraftlinjer (10 prosent), grustak/steinbrudd (9 prosent), bygg for idrettsformål (6 prosent) og annet (5 prosent).

I tillegg til utslipp ved nedbygging av arealer, har man også utslipp fra andre arealbruksendringer. Avskoging for å bruke arealet til jordbruksformål førte til årlige utslipp på ca. 0,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden 1990–2019.

Mål om netto null fra arealbruk

EUs klimarammeverk består av tre pilarer;

1. Kvotepliktige utslipp som omfatter det meste av utslippene fra industri og petroleum.
2. Innsatsfordelingsforordningen som forplikter landene å kutte fra «resten» – det vil si transport, avfall, landbruk, med mer.
3. Utslipp fra skog og arealbruksendringer (LuluCF). Her er forpliktelsen for landene å ha netto null utslipp – det vil si at de samlede utslippene fra landarealet ikke skal være større enn det samlede opptaket av klimagasser.

Store årlige utslipp fra arealbruksendringer

Årlige utslipp fra arealbruksendringer i Norge er på ca. 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, eller omtrent fire prosent av de totale norske utslippene, slik de rapporteres til FNs klimakonvensjon.

Det aller meste av dette skyldes at grønne arealer bygges ned. Fra 1990 til 2019 ble det bygget ned om lag 50 kvadratkilometer i Norge per år. 75 prosent av dette var skog. Nedbygging av produktiv skog og myr gir størst utslipp per arealenhet.

I tillegg til de direkte utslippene som følge av arealbruksendringen, fører nedbygging til redusert mulighet for fremtidig karbonbinding på arealene og fremtidig produksjon av fornybare ressurser.

Vinn-vinn-vinn for klima, naturmangfold og landbruk

– Dersom vi skal lykkes med å redusere utslippene, og samtidig ta vare på naturmangfold og produksjonsgrunnlaget for landbruket, er det behov for å regulere utbygging strengere. Det vil si å unngå og bygge ned areal, flytte byggingen til mindre karbonrike arealer og bygge på bedre måter, sier Ellen Hambro.

Hvis man unngår å bygge på skog og myr, som er de mest karbonrike arealene, skal det alene kunne redusere utslippene med inntil 1,6 millioner tonn. En mulighet er å bli flinkere til å utnytte såkalte grå arealer, det vil si arealer som tidligere er brukt til blant annet industri-, lager- og transportformål.

En annen mulighet for å begrense klimagassutslipp er å forbedre utbyggingen. Det innebærer å bygge mer arealeffektivt og bruke flere skånsomme metoder som i mindre grad påvirker vegetasjon, jord og terreng.

Stor etterspørsel etter arealer

Flere sektorer satser stort på nyetableringer for å møte utfordringene i det grønne skiftet. Det planlegges etablering av flere arealkrevende tiltak, som vind- og solkraftanlegg og batteri- og hydrogenfabrikker.

– Areal er en begrenset ressurs. Vi kan vanskelig fortsette med samme nedbyggingstakt som før hvis vi skal nå målet om netto null utslipp fra arealbrukssektoren. Det tilsier at framtidig arealbruk og arealbruksendringer bør prioriteres til de formålene som har størst samfunnsnytte, sier Ellen Hambro.

Kommunene spiller en nøkkelrolle

Kommunenes arealplanlegging er avgjørende. 83 prosent av landets arealer blir forvaltet av kommunene gjennom plan- og bygningsloven. Arealforvaltningen i hver enkelt kommune er derfor viktig for at Norge skal redusere utslippene fra skog og arealbruk.

– Det er store reserver av arealer som er ferdig regulert til utbyggingsformål. For å nå klimamålet for arealbrukssektoren er det behov for at kommunene får føringer om å gjennomgå arealplanene og ta ut områder som etter dagens kunnskapsgrunnlag ikke bør bygges ut. Før nye arealer skal tas i bruk, bør det også vurderes om potensialet for fortetting og transformasjon utløst, sier Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

– Dagens virkemidler bør gjennomgås

Ifølge den nye rapporten er det behov for å gjennomgå og justere de fleste av dagens virkemidler som regulerer arealbruk og arealbruksendringer, og i tillegg utforme nye virkemidler, dersom det skal være mulig å nå målet om netto null utslipp før 2030

Det finnes mange muligheter for innstramming. For eksempel gjennom styrking av klima- og miljøhensyn i Nasjonale forventninger for regional og kommunal planlegging og styrking av behandling av innsigelser i plansaker (innsigelsesinstituttet).

Nye virkemidler, som forbud og avgift, kan være styringseffektive med riktig innretning ifølge rapporten.