Vegdirektøren: - Bygg mer vei om det er penger igjen!

I dette intervjuet snakker hun også om hvordan veiene skal bli sikrere, og om hvor sårbar deler av veibyggingen blir når utenlandsk arbeidskraft plutselig stoppes på grensen.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland tok opp en rekke interessante temaer på et pressetreff hun arrangerte på Teams i mai. Statens vegvesen (SVV) har lagt et krevende 2020 bak seg: Pandemi, omfattende omstilling av SVV, endringer av fylke- og kommunegrenser, og overføring av 43.000 km fylkesveier til fylkeskommunene. Statens vegvesen står igjen med det direkte ansvaret for «bare» 10.600 km riksveier.

- Bygg videre

I juni skal neste Nasjonale Transportplan for 2022-33 vedtas, og rammen som er foreslått av regjeringen er på 1200 milliarder kroner. Detaljene om fordelingen vil altså endelig besluttes i juni.

Vegdirektør Dahl Hovland er opptatt av å bruke pengene mest mulig effektivt, og ett av virkemidlene er å korte ned planleggingstiden og bygge lengre strekninger når man først er i gang. Entreprenøren bør også belønnes om denne klarer å bygge billigere enn antatt, men hva man om det er penger til overs etter at veien står ferdig? Penger som er spart, går tilbake til statskassen.

- Jeg mener man i mange tilfeller burde bruke de innsparte pengene på å bygge videre. Riggen står der allerede, og riggkostnadene er ofte på 25%, kanskje 30%, av prosjektsummen. I praksis kunne man bygget lengre strekninger gratis, sier Dahl Hovland.

Trenger fullmakter

Mye av det Dahl Hovland sier er gjenkjennbart fra da hun var adm. direktør i det statlige veibyggingsselskapet Nye Veier AS. Statens vegvesen har en mer byråkratisk struktur, og ofte må Stortinget på banen for å si ja eller nei til beslutningene som tas. Dahl Hovland skulle ønske at Statens vegvesen hadde hatt større handlingsrom til å bruke tilgjengelige midler, eventuelt gjøre fornuftige omdisponeringer.

- Statens vegvesen blir aldri et AS, og vi har Stortinget å forholde oss til. Men i mars i 2021 hadde jeg nesten nådd taket når det kommer til hva jeg kan omdisponere av penger i 2021. Det er viktig å få litt handlingsrom ved at vi kan flytte på penger og ha fleksibiliteten til å gjøre omdisponeringer på en god måte, sier vegdirektøren.

Veien er annerledes

Å bygge vei i dag er ikke det samme som for bare 10-15-20 år siden. Det er et helt annet nivå av teknologi som skal både ned i bakken og langs sidene av veien. Det stilles helt andre krav til driftssikkerhet, og til sikkerhet for de som ferdes på fremtidens veier. Digitalisering og automatisering er to nøkkelord som morgensdagens veibyggere må forholde seg til. Dessuten, elektrisk drift fører til mindre utslipp, men også vesentlig flere biler på veiene i fremtiden.

- Mot 2050 vil biler til person- og godstransport øke med ca. 15% fra dagens nivå. Med lavere CO2-avtrykk, vil bilen styrke sin posisjon mot andre transportformer. Det er viktig å legge til rette for dette. Samtidig skal vi ha en halvering av klimautslipp og trafikkulykker i 2030, og i 2050 er målet å ha null hardt skadde og drepte i trafikken i Norge, sier Dahl Hovland.

Milliarder til teknologi

For å klare disse målene trengs det blant annet god teknologi, og det er satt av hele syv milliarder kroner i NTP for de neste 12 årene som er øremerket slik satsing. Dette kan være fysiske installasjoner i veiene for å holde trafikktetthet og kjøreforholdene under kontinuerlig oppsikt, men også nye styresystemer for å sørge for best mulig flyt mellom ulike veisystemer. Dette er et komplisert arbeid.

- For eksempel, når det gjelder automasjon holder det ikke å bare ha et system som fungerer i Norge. Her må hele Europa samarbeide, og Statens vegvesen har vært sterkt delaktig i dette arbeidet, for ikke å si, ligget i front i dette arbeidet. Videre må det være gode kommunikasjonssystemer som 5G, og når man bygger nye veier fysisk, må man tenke på at man sikrer seg godt nok, blant annet med å legge nok trekkerør. El og tele er blodårene i infrastrukturen for landet. Å ha elementer som nok ladekapasitet for hele landet er krevende, og her må vi gå sammen med næringslivet for å finne løsninger, sier Dahl Hovland.

- Alt vi i Statens vegvesen gjør nå, må vi gjøre med tanke på at veinettet skal bli digitalt. Jeg tror dette ligger lenger frem i tid enn jeg trodde for bare et år siden, og trolig snakker vi 15-20 år frem i tid, sier Dahl Hovland.

Tankekors

- Et annet spørsmål, Dahl Hovland. I hvor stor grad har prosjektene til Statens vegvesen vært påvirket av pandemien og nå innreiserestriksjonene med tanke på utenlandsk arbeidskraft?

- Statens vegvesen-prosjektene er generelt lite berørt, selv om enkelte prosjekter er sterkt berørt. Anlegg er mer maskinintensive enn bygg som er mer knyttet til håndverkere som snekkere osv. Men på for eksempel brukonstruksjoner har vi mye importert arbeidskraft, og her må Norge spørre seg selv i etterkant av pandemien om det er riktig å være så avhengig av å importere denne type arbeidskraft, sier vegdirektøren.

- Ja, hva mener du, har det vært riktig å gjøre seg så avhengig av utenlandske entreprenører og arbeidskraft på mange prosjekter i Norge?

- Vi kan ikke være proteksjonistiske, og må ha åpen konkurranse. Men om man kun konkurrerer på billig arbeidskraft, blir det stilt spørsmål om kvalitet og som nå i en pandemi. Er det noe vi er flinke på i Norge, så er det å ta i bruk høyteknologi. Ved å bruke høyteknologi, kan man kanskje ta ned timetallet og antall arbeidere på anleggene. Når vi vet at stor timekraft/mange arbeidere, og at utenlandske arbeidere er overrepresentert i ulykker, er dette også et tankekors, sier Dahl Hovland.