- Konkurransen i markedet er meget god. Vi fortsetter derfor å lyse ut våre veiprosjekter som planlagt, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.

Vegvesenet «drar ikke i brekket»

Legger ut kontrakter i markedet som planlagt, med tett dialog med entreprenørene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

- Mens andre offentlige byggherrer har dratt i håndbrekket, holder Statens vegvesen hjulene i gang i anleggsbransjen, skriver Vegvesenet i en nyhetsmelding.

Statens vegvesen har ikke stanset noen anbudskonkurranser om større veiprosjekt etter at krigen i Ukraina førte til økte priser i anleggsbransjen. Vegvesenet skal ut med seks veiprosjekter som koster over en milliard kroner frem til nyttår.

21 veiprosjekter ligger mellom 100 millioner og en milliard kroner.

Sist uke signerte utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik to riksveikontrakter.

  • Ny riksvei 509 i Sola kommune hvor den lokale entreprenøren Bjelland skal bygge 2,1 kilometer med firefelts vei, i tillegg til gang og sykkelveier, til en pris på 391 millioner kroner.
  • Ny riksvei 3 mellom Kvikne og Tynset i Østerdalen med ny Tunna bru og tre kilometer ny vei. Kontrakten med entreprenøren Johs. J. Syltern har en verdi på 183,55 millioner kroner.

Krig og pandemi

Det er stor usikkerhet i anleggsmarkedet etter to og et halvt år med pandemi og situasjonen i Ukraina. Krigen påvirker prisene på drivstoff og strøm. Urolighetene har også gitt kraftig økning på viktige råvarer som betong og stål. Prisene på asfalt og sprengstoff har også gått i været.

Det gjør det mer krevende når entreprenørene skal regne på nye oppdrag. Noen vegrer seg for å levere tilbud, mens andre øker prisene.

Vegvesenet følger utviklingen tett og har «god dialog med markedet». Vegvesenet velger entreprenører etter flere runder med forhandlinger og dialog underveis.

- Slik får vi fjernet mest mulig usikkerhet før entreprenørene kan legge inn endelig pris. Det gjør at prisene og kvaliteten på tilbudene entreprenørene til slutt leverer holder god kvalitet, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.

God konkurranse

Vegvesenet har signert flere utbyggingskontrakter i 2022. På de fleste kontraktene har konkurransen vært meget god. Sju entreprenører meldte seg for å bygge den første av de store tunnelkontraktene på E39 Rogfast før jul. I april meldte seks entreprenører seg på konkurransen om den neste store tunnelkontrakten.

Davik mener Vegvesenet har valgt en måte å velge ut entreprenører, som også er robust når markedet er i endring.

- Vår metode reduserer risikoen for entreprenøren. Det gir lavere priser, samtidig som vi kan velge de beste løsningene for veien som skal bygges, sier Davik.

Så langt har tilbudene holdt seg innenfor kostnadsrammen. Forhandlinger med entreprenørene og fokus på å gjøre veiprosjektene så kostnadseffektive som mulig, har holdt prisene på et akseptabelt nivå.

- Konkurransen i markedet er meget god. Vi fortsetter derfor å lyse ut våre veiprosjekter som planlagt, sier Davik.

Han understreker at hvis prisene øker for mye, og Vegvesenet må be om mer penger for å gjennomføre prosjektene, vil det betyr forsinkelser og i verste fall full stopp.

Fire tunnelprosjekter

Likevel er utbyggingsdirektøren optimistisk for kommende store prosjekter. Vegvesenet har prioritert 20 veiprosjekter for de neste seks årene. Fire veiprosjekt vurderes som helt klare for oppstart.

  • E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), 5,83 milliarder kroner
  • E134 Røldal – Seljestad (Vestland), 3,34 milliarder kroner
  • E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland), 10,27 milliarder kroner
  • E16 Hylland – Slæen (Vestland), 1,64 milliarder kroner

Prosjektene er til behandling i Samferdselsdepartementet. Dette er alle strekninger som i stor grad er tunnelprosjekter.

- Det gjør at prisøkning på stål og betong i mindre grad vil øke prisene på de fire gryteferdige prosjektene, sier Davik.

krig anlegg pandemi veibygging statens vegvesen utbygging byggherre
STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

Powered by Labrador CMS