FÅR KRITIKK: - Vi har gjort feil. Det skal ikke skje igjen, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland om funn av feilvurderinger om Tretten bru i en ny uavhengig gjennomgang.Foto: Bård Gudim
- Vi har gjort feil. Det skal ikke skje igjen
STATENS VEGVESEN: Nå iverksettes en rekke tiltak etter at en ekstern gjennomgang peker på flere alvorlige feilvurderinger gjort av vegvesenet når det gjelder Tretten bru.
Mye gikk galt i Vegvesenets arbeid med Tretten bru. Nå er en omfattende tiltakspakke iverksatt for å rydde opp, skriver de selv i en pressemelding.
- Vi har gjort feil. Det skal ikke skje igjen, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Vegdirektøren engasjerte advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC) til å gjøre en ekstern og uavhengig gjennomgang av Vegvesenets prosjektering, kontroll og godkjenning av Tretten bru og av arbeidet som ble gjort med tilsvarende bruer etter at Perkolo bru kollapset i 2016.
Annonse
Tar ansvar
- Jeg tar ansvar for det som har skjedd. Men enda viktigere er det at jeg tar ansvar for dagens situasjon og hvordan vi ruster oss for fremtida. Vi iverksetter nå en omfattende tiltakspakke for å følge opp de feil og mangler som har kommet frem. Oppfølgingen har høyeste prioritet, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
TRETTEN BRU på fylkesvei 254 – over Lågen og E6 - i Øyer kommune kollapset i 15. august 2022. Ingen ble skadet i hendelsen.Foto: Erik Larstuen
Rapporten viser at gjennomgangen og arbeidet Statens vegvesen gjorde med spesialinspeksjoner og etterregninger i 2022 av alle fagverksbruene i tre viser at både strukturer, systemer og kompetanse er bedre i dag.
- I 2022 klarte vi det som vi ikke lykkes med i 2016. PwC skriver at dette viser at vi har annen modenhet i kunnskap og tilnærming til utfordringene rundt fagverksbruene i tre og at dette vitner om forbedret risikohåndtering. Men det pekes likevel på behov for flere forbedringer. Det følger vi nå opp med tiltak knyttet til alle funn og anbefalinger. Folk skal være sikre på at bruer i Norge er trygge å ferdes på. Her kan vi ikke kompromisse, sier Hovland.
Vegdirektøren har besluttet en rekke tiltak i tråd med funnene i rapporten.
- Vi må forsikre oss om at vi har tilstrekkelig kapasitet, struktur og sikkerhet innebygd i godkjenningen av nye bruer. Vi må også ha et system som fanger opp feil og mangler for både nye og eksisterende bruer, slik at de blir ivaretatt gjennom det ordinær drifts- og vedlikeholdsarbeidet vårt, sier Hovland.
Her er tiltakene vegdirektøren har besluttet:
En gjennomgang av organisering, roller, ansvar, prosesser, regelverk og lovgivning for prosjektering, kontroll og godkjenning av bruer. (vår 2024)
Regelverksutvikling og -klargjøring knyttet til duktilitet, som er materialets evne til å deformeres uten at det oppstår brudd. (vår 2024)
Regelverksutvikling og system for skalering ved bruk av nye materialer. (høst 2024)
Gjennomføre avbøtende tiltak for mangler i dagens BRUTUS-forvaltningssystem knyttet til loggføring og datauttrekk. (mars 2024)
Gjøre tydelig bruforvalters rolle i godkjenning av nødvendig godkjennings- og vedlikeholdsinformasjon, herunder å sikre at all nødvendig dokumentasjon for konstruksjonens levetidsforutsetninger må foreligge. (vår 2024)
Etablere prosess og beredskap for gjennomføring av granskning og/eller oppfølging av funn om konstruksjonsmessige feil og mangler. (mars 2024)
Risikobasert etterkontroll av eksisterende bruer innarbeides i forvaltningsregimet som en systematisk kontroll i tillegg til inspeksjonsregimet. (vår 2024)
Innføring av FDV-system, inklusive dokumentasjonssystem, for bru ferdigstilles. Dokumentasjonssystem prioriteres og skal være ferdig i løpet av 2024.
Gjennomføre kompetanseheving på forvaltning og vedlikehold av trebruer. (Eget prosjekt skal etableres)
Flere feil og feilvurderinger
I sin rapport peker PwC på flere uheldige feil og feilvurderinger i Vegvesenets håndtering av Tretten bru.
Under prosjekteringen av brua – i årene 2009-2011 - ble regelverket for bærende konstruksjoner endret, der norske standarder ble byttet ut med felleseuropeiske. Vegdirektoratet laget da overgangsregler for hvilket regelverk som skulle brukes under hvilke omstendigheter.
- Vegdirektoratet hadde ikke myndighet til å gi slike overgangsregler. Det kan også fremstå som at overgangsreglene ikke var i tråd med hva regelverket selv la opp til når det gjelder ikrafttredelsesdatoer. Det er vår oppfatning at prosjektet hadde all grunn til å “stanse opp”, heter det i rapporten.
PwC mener at denne bruken av gammelt regelverk gjorde at de statiske beregningene ikke ivaretok minstekravene til dimensjoneringen av knutepunktene som kom frem av det nye regelverket. Etter de nye reglene skulle brua ha vært bygget slik at et sprøtt brudd i et knutepunkt ikke førte til umiddelbar kollaps i hele konstruksjonen.
Kritisk til vegvesenets oppfølging
Rapporten er også kritisk til Vegvesenets oppfølging etter kollapsen av Perkolo bru i 2016. Etter Perkolo gikk en faggruppe i Vegvesenet gjennom de øvrige fagverksbruene i tre, inkludert Tretten bru.
- Etterberegningene fra 2016 for Tretten bru avdekket overskridelser i enkelte knutepunkt på flere bruer ble ansett for å være en teoretisk risiko. Organisasjonen hadde ikke noe system for å følge opp uavklarte risikoforhold. Det var ingen som tok ansvar for å avklare hva risikoen betydde. Det var heller ingen som fattet beslutninger for hvorvidt det var nødvendig med forsterkning for å redusere risikoen som var avdekket.
PwC peker også på at Vegvesenet manglet et tilstrekkelig system for bruforvaltning og for å fordele ansvar for den videre oppfølgingen.
PwC slår i rapporten fast at den fullstendige gjennomgangen og oppfølgingen av de 14 bruene som ble stengt etter at Tretten bru kollapset i 2022 viser en annen modenhet i kunnskap, tilnærming og risikohåndtering sammenlignet med funnene fra 2016.
