- Norske virksomheter som benytter utenlandske transportører må være seg sitt ansvar bevisst. De må i mye større grad overholde den plikten de har til å informere om hvilke lønns- og arbeidsbetingelser som gjelder i denne bransjen, og de må bli flinkere til å sørge for at de utenlandske sjåførene får lovlig lønn, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

To av tre sjekker ikke sjåførenes lønn

Tilsyn med bestillere av transporttjenester, viser at to tredeler ikke ivaretar sin plikt til å informere om og forsikre seg om at sjåførene får lovpålagt minstelønn.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Det kommer frem i en ny rapport som oppsummerer 442 tilsyn i transportnæringen i 2018. Bestillernes ansvar ble kontrollert i 72 av disse tilsynene.

- Bestillere av transporttjenester har et viktig ansvar for å bidra til lovlige arbeidsforhold og rettferdige konkurransevilkår. Dersom bestillerne gjør sin del av jobben, vil det begrense markedet for de useriøse aktørene betydelig. Det vil igjen bidra til bedre lønns- og arbeidsvilkår for svært mange sjåfører, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Tilsynene viser at mange transportbestillere synes det er utfordrende å ivareta plikten til å informere om og påse at aktørene de kjøper transporttjenester av følger reglene for allmenngjort minstelønn.

Derfor har Arbeidstilsynet i 2019 trappet opp tilsyns- og veiledningsaktiviteten rettet mot bestillere og hovedleverandører av transportoppdrag.

Risikoutsatt bransje

Transportnæringen er en risikoutsatt bransje med utfordringer som høyt sykefravær, mange skader, sykdommer og helseplager. I tillegg er deler av næringen preget av aktører som bevisst omgår arbeidsmiljø- og allmenngjøringsregelverket og slik oppnår konkurransefortrinn som på lengre sikt kan føre til økte arbeidsmiljøproblemer i næringen.

Arbeidstilsynet skal bidra til å heve arbeidsmiljøstandarden i transportnæringen gjennom tilsyn, veiledning og regelverksutvikling og samarbeid med andre myndigheter, som Statens Vegvesen, og næringen selv.

Tilsynene i 2018 har vært rettet mot norske og utenlandske transportvirksomheter innenfor godstransport og persontransport med turbil, og mot bestillere og hoved¬leverandører i næringen.

Les hele rapporten her:

PDFArbeidstilsynets aktivitet i transportnæringen i 2018 – Rapport – august – 2019.pdf

Ulovlige lønnsbetingelser

Flesteparten av de norske virksomhetene gir sjåførene lovpålagt minstelønn. Arbeidstilsynet avdekker imidlertid mange brudd blant utenlandske virksomheter. Halvparten av de utenlandske godstransportvirksomhetene som er kontrollert har én eller flere sjåfører som tjener mindre enn allmenngjort lønn, mens nær åtte av ti kontrollerte utenlandske turbiltransportvirksomheter har én eller flere sjåfører som tjener mindre enn allmenngjort lønn.

- Norske virksomheter som benytter utenlandske transportører må være seg sitt ansvar bevisst. De må i mye større grad overholde den plikten de har til å informere om hvilke lønns- og arbeidsbetingelser som gjelder i denne bransjen, og de må bli flinkere til å sørge for at de utenlandske sjåførene får lovlig lønn, sier Vollheim.

«Treparts bransjeprogram transport», et samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene ved Arbeidstilsynet, har laget en veileder for å gi transportbestillere oversikt over reglene og hva de må, kan og bør sjekke.

Registrerer ikke arbeidstiden

Rapporten viser også at nær en tredel av de kontrollerte virksomhetene ikke sørger for å registrere arbeidstiden, slik at de kan ha oversikt over hvor mye sjåførene jobber.

- Arbeidstilsynet ser alvorlig på disse funnene. Dersom sjåførene jobber for lenge, går det ut over både oppmerksomheten og reaksjonsevnen. Risikoen for ulykker øker betydelig når sjåføren ikke er uthvilt. Dette går ikke bare ut over sjåførene, men alle som ferdes i trafikken. Arbeidsmedisinsk forskning viser også at lange arbeidsøkter øker risikoen for fysiske og psykiske helseproblemer. Arbeidsgiver har ansvaret for å planlegge sjåførenes arbeidstid, sørge for at arbeidstiden blir registrert og kontrollere at arbeidstiden er innenfor de rammene som arbeidstidsbestemmelsene setter, sier Vollheim.

I 2019 arrangerer Arbeidstilsynet veiledningsmøter for transportører, med arbeidstid som tema. Hensikten med møtene er å øke kunnskapen om arbeidstidsbestemmelsene og hvordan disse kan overholdes.

Strengere reaksjoner

Selv om mange transportvirksomheter har gode og ordnede forhold for sine sjåfører, har deler av næringen alvorlige utfordringer og lovbrudd knyttet til blant annet arbeidstidsordninger, lønn og systematisk HMS-arbeid.

Arbeidstilsynet ser svært alvorlig på de funnene som er gjort og kommer i økende grad til å bruke overtredelsesgebyr når inspektørene avdekker brudd på arbeids- og hviletidsbestemmelsene, og dersom sjåførene ikke har med riktig dokumentasjon i lastebilen.

Samtidig er det viktig å hjelpe transportvirksomheter som ønsker å følge regelverket, men ikke får det helt til, opplyser Arbeidstilsynet.

- Vi håper og tror at det nettbaserte risikovurderings-verktøyet Risikohjelpen vil hjelpe mange små og mellomstore transportvirksomheter med å gjennomføre gode risikovurderinger og iverksette egnede tiltak. Verktøyet ble lansert for deler av transportnæringen våren 2019 og er utviklet av Treparts bransjeprogram for transport, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

Hovedfunn etter 442 tilsyn

  • De fleste kontrollerte virksomhetene har skriftlig arbeidsavtale med sine ansatte, men fem av ti har avtaler som ikke tilfredsstiller minimumskravene til arbeidsavtaler (kontrollert i 109 tilsyn)
  • Tre av ti kontrollerte virksomheter sørger ikke for god nok registrering av arbeidstid for sjåfører (kontrollert i 237 tilsyn)
  • Tre av ti kontrollerte virksomheter sørger ikke for at arbeidstakerne arbeider innenfor rammene i forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport (kontrollert i 95 tilsyn)
  • Fem av ti kontrollerte utenlandske godstransportvirksomheter har én eller flere sjåfører som tjener mindre enn allmenngjort lønn (kontrollert i 24 tilsyn)
  • Nær åtte av ti kontrollerte utenlandske turbiltransportvirksomheter har én eller flere sjåfører som tjener mindre enn allmenngjort lønn (kontrollert i 39 tilsyn)
  • Mer enn seks av ti kontrollerte bestillere ivaretar ikke sitt ansvar for å informere om og/eller påse at virksomhetene de kjøper transporttjenester av forholder seg til allmenngjøringsregelverket på en god nok måte (kontrollert i 72 tilsyn)
  • Tre av ti kontrollerte virksomheter har ikke kartlagt og risikovurdert farer og problemer arbeidstakerne kan utsettes for i arbeidet (kontrollert i 77 tilsyn)
  • Tre av ti kontrollerte virksomheter er ikke tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste (kontrollert i 183 tilsyn), og fire av ti har ikke en plan for bistanden bedriftshelsetjenesten skal gi (kontrollert i 89 tilsyn)
  • To av ti kontrollerte virksomheter har ikke valgt verneombud eller avtalt annen skriftlig ordning (kontrollert 144 tilsyn). Der de har verneombud, er det ikke gitt opplæring til verneombudet i tre av ti kontrollerte virksomheter (kontrollert i 57 tilsyn)
  • Nærmere fire av ti virksomheter har ikke gitt arbeidstakerne opplæring i bruk av utstyr som krever særlig forsiktighet ved bruk (kontrollert i 102 tilsyn)
tilsyn minstelønn arbeidstilsynet anlegg transportbransjen transport transportbestiller
Powered by Labrador CMS