STRESS: 40 prosent oppgir stress i forbindelse med leveringsfrist som den største årsaken til at arbeidsplassen oppleves som usikker.Foto: Ramirent
Den største årsaken til ulykker i byggebransjen
Åtte familier møter hvert år en tom stol ved middagsbordet. I en fersk undersøkelse gjennomført av Ramirent oppgir tre av fem at det slurves med sikkerheten på arbeidsplassen.
Det er omkring 230.000 (Statistisk
sentralbyrå, 2022) mennesker ansatt i bygg- og anleggsbransjen i Norge.
230.000 ektefeller, kjærester, samboere, foreldre, søsken og barn, som
hver dag går på jobb og tar fatt på arbeidshverdagen i et av Norges farligste
yrker.
Av totalt 319 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte
arbeidslivet i Norge de siste ti årene (Statistisk sentralbyrå, 2013–2021
og Arbeidstilsynet,
2022), har 80 tilfeller funnet sted i bygg- og anleggsbransjen. I
gjennomsnitt mister åtte personer livet på jobb i bygg- og anleggsbransjen
hvert eneste år.
Det er åtte familier som møter en tom stol ved
middagsbordet.
Annonse
– Det er forferdelig, og vi som bransje
burde ha kommet lenger, forteller Lars-Morten Rostad, HMS-sjef i Ramirent.
Arbeidsulykker: Flertallet er mellom
20–24 år
I en fersk undersøkelse gjennomført av
Norstat blant 500 respondenter i bygg- og anleggsbransjen på vegne av Ramirent
(Ramirentrapporten, 2023), oppgir tre
av fem at det slurves med sikkerheten på arbeidsplassen.
På spørsmål knyttet til hvilken type
arbeid og sikkerhetsrutiner det slurves med, svarer 35 prosent at det slurves
med beskyttelsesutstyr generelt, og 19 prosent forteller at det slurves med
sikkerhet knyttet til arbeid i høyden.
– Fallulykker er den vanligste årsaken
til arbeidsskadedødsfall, og blant arbeidsulykkene det rapporteres hyppigst om
i byggebransjen år etter år. Etterfulgt av arbeidsulykker med støt/treff av
gjenstand, stikk/kutt av skarp gjenstand og elektrisk spenning, forteller
Rostad.
I årene mellom 2015 og 2021 ble det
rapportert om 4076 arbeidsulykker i bygg- og anleggsbransjen knyttet til fall (Statistisk sentralbyrå, 2023). Totalt
ble det rapportert om 18.812 arbeidsulykker. Etter fall er vanligste
arbeidsulykker: støt/treff av gjenstand (3748), ukjent årsak (2950), stikk/kutt
av skarp/spiss gjenstand (2455), andre årsaker (1893) og elektrisk spenning
(1203).
– Av disse er det mange unge som skader
seg. Blant alle arbeidsskader rapportert per 1000 sysselsatt i bygg- og
anleggsbransjen i 2022 (Arbeidstilsynet, 2022), er personer mellom 20–24 år størst representert, sier Cathrine
Halvorsen, HMS- og opplæringskoordinator i Ramirent.
I undersøkelsen til Ramirent kommer det
frem at én av ti at har vært hjemme fra jobb det siste året grunnet
jobbrelatert skade.
– Det tilsvarer faktisk 23.000
jobbrelaterte skader, og gjør det ekstremt viktig å øke kunnskapen i bransjen,
og få personer i alle ledd til å ta ansvar og forstå konsekvensene. Har du
kunnskapen du trenger, og forstår hvorfor det er viktig, så gjør du det også,
sier hun.
Ifølge Rostad er
det samspillet mellom ekstreme krefter og det menneskelige aspektet som gjør
bygg- og anleggsbransjen til en av Norges mest risikofylte yrker. Energi,
tyngdekraft, masser og konstruksjoner, kombinert med mange aktører på ett sted
og en arbeidsplass som stadig er i endring, skaper risiko. Det gjør at en solid
sikkerhetskultur er essensielt.
– Det mest verdifulle på en byggeplass er
våre ansatte, og vi har ingen å miste, sier han.
Veidekke: Store
endringer etter dødsfall i 2018
Veidekke, en av Ramirent sine største kunder, er blant selskapene som
har opplevd dødsfall på arbeidsplassen.
– Resultatene i undersøkelsen til
Ramirent underbygger det vi har vært på sporet av lenge. Bygg- og
anleggsbransjen har en nitrist historie når det gjelder alvorlige
arbeidsulykker, forteller Hege Tungesvik, HMS-sjef i Veidekke.
– Vi opplevde selv to dødsfall på
arbeidsplassen i slutten av 2018. To dødsfall på tre uker preger en
organisasjon. Det er pårørende som har mistet en person de er glade i, og
ansatte som har mistet en god kollega. Det viktigste er å ivareta de som er
berørt på en god måte.
Et naturlig spørsmål blir – hvorfor
skjedde det?
– Det er viktig med oppfølging for å
finne svarene på dette. En gransking som tar for seg hendelsesforløp, direkte
utløsende årsaker og bakenforliggende årsaker. Det er ofte blant sistnevnte at
en finner de viktigste læringspunktene for å unngå at det skjer igjen.
I etterkant av dødsfallene ble det
besluttet å forsterke HMS-arbeidet i Veidekke med tre nye fokusområder for
implementering i de ulike enhetene: læring, risikostyring og sikkerhetskultur.
– Da vi gikk gjennom de mest alvorlige
ulykkene fra 2018, kunne vi se at ulykkene skyldtes kjente årsaker. Det som har
skjedd, har skjedd mange ganger før. Vi har kunnskapen og erfaringene for
hvordan ulykkene skal unngås, men vi klarte å ikke ta med oss erfaringene fra
ett prosjekt til et annet, forteller Tungesvik.
De trengte et godt, digitalt system som
kunne hjelpe dem på veien videre.
– I mangel på en tilfredsstillende
løsning på markedet, valgte vi å utvikle et digitalt system for
risikostyringsprosess selv. Gjennomføringen av et prosjekt består av mange
ledd, og sikkerhet må inn allerede fra prosjektering. Hvis ikke, forplanter det
seg i utførelse. Det blir tatt risiko som kunne vært unngått fra start.
Systemet hjelper oss å unngå dette, sier hun.
HMS-sjefen understreker imidlertid at
kommunikasjon og dialog er like viktig.
– Sikkerhet og risikoforståelse er
subjektivt. Det vil alltid være noen som aksepterer risiko, som selv mener at
de jobber trygt. Derfor må en hele tiden jobbe med kommunikasjon, dialog og
sikkerhetskultur.
– En person som ikke forstår risiko,
eller som er villig til å ta risiko, er farlig. Det samme er et arbeidsmiljø
der det er kollektiv aksept for raske løsninger. Det går bra, helt til det ikke
gjør det, forklarer Tungesvik.
Stress på arbeidsplassen
er den største årsaken
40 prosent av respondentene i
undersøkelsen oppgir stress i forbindelse med leveringsfrist som den største
årsaken til at arbeidsplassen oppleves som usikker.
– En utfordring for alle bedrifter er
samsvar mellom forventninger og ressurser. Som arbeidstaker vet du at du skal
jobbe trygt, men at det også er en tidsfrist å forholde seg til. Vi må derfor
sørge for at arbeidstakerne opplever trygghet og ryggdekning til alltid å
prioritere sikkerheten først, uansett tidspress, forklarer Rostad.
Halvorsen legger til at det som
arbeidsgiver er viktig å legge inn nok marginer.
– Det vil alltid være noe som ikke går
etter planen, og det er viktig å ta høyde for det fra begynnelsen. Snarveier
som følge av at en person er stresset og sliten, kan på en byggeplass få fatale
følger. Og ikke bare for den enkelte personen, men også for andre.
– Det er derfor viktig å kommunisere
sikkerhetskultur på et personlig nivå og sørge for at alle tenker; min
sikkerhet er viktigst, og viktigere enn at den maskinen starter akkurat nå.
Samtidig må det være rom for dialog og
for å si fra på den enkelte arbeidsplass.
– Det psykososiale miljøet er viktig for
HMS-arbeidet. Arbeidsplassen må være et sted der det er trygt å si ifra. Hvis
du som ansatt ser noe du ikke synes er greit, skal du si ifra. Føler du deg
ikke trygg, så skal du ikke være der, forklarer Halvorsen.
Rostad legger til at en viktig del av
kommunikasjonsarbeidet og det å opparbeide en god sikkerhetskultur, er å se og
anerkjenne alle ansatte som informerer, rapporterer og sier ifra.
– Det er først da en kan ta lærdom av det
som har skjedd, og finne ut hvordan en kan unngå samme situasjon i fremtiden. For
å få til en kollektiv aksept for å rapportere, er det viktig at vedkommende som
rapporterer blir møtt på en god måte. Han eller hun skal bli tatt seriøst og se
at det har en effekt, slik at de fortsetter å rapportere.
Det er imidlertid sånn med HMS-arbeid, at
det ikke er så lett å se når en gjør en god jobb, men at det raskt blir synlig
når det ikke går bra.
– Det er med HMS som med natteravnene –
vi må være der da det IKKE skjedde, sier Rostad.