Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Platooning, sammenkoblede transporter, truck train, tog på hjul eller tungbil-tog – alt dette er begreper som viser til teknologi der det første kjøretøyet styrer kjøretøyene bak.
Kjøretøyene blir koblet sammen ved hjelp av radar- og kamerateknologi, og så tar teknologien over, og justerer avstand og hastighet. Det skal gi lavere drivstofforbruk, økt sikkerhet og lavere belastning på tungbilsjåførene.
Fordelene er mange, men hvordan fungerer dette på svingete norske vinterveier med store høydeforskjeller?
Annonse
Det ønsket teknologiforskere i Statens vegvesen å finne ut. Sammen med forskere fra NTNU og Ahola Transports gjennomførte de forrige uke en testkjøring av en sammenkoblet transport med tre tungbiler.
Ahola Transport er et finsk transportselskap som samarbeider tett med Scania, og har lang erfaring med å ta i bruk nye teknologiløsninger for tungtransport.
Testkjøringen startet ved riksgrensa på riksvei 77 Junkerdalen, videre ned til E6 ved Storjord, nordover langs E6, og så via E10 tilbake til riksgrensen.
- Ønsker å finne ut hva som ikke fungerer
- Målet er å avdekke svakhetene ved teknologien og infrastrukturen slik den er i dag. Hvor butter det, hva må vi jobbe videre med? Den kunnskapen er helt nødvendig for at vi skal vite hvilke utfordringer vi må løse før platooning kan bli en realitet i Norge, sier sjefingeniør Tomas Levin i Statens vegvesen i en nyhetsmelding fra Vegvesenet.
Finske Ahola Transport stilte trekkvogner og traller til disposisjon for platooningen.Foto: Statens vegvesen
- Teknologien må være så god at den sørger for at bilen kjører der den faktisk skal kjøre, uansett vei- og føreforhold. Den må også sørge for at bilen registrerer og tar hensyn til alt som kan dukke opp, både møtende biler, mennesker eller annet, sier Karl Magne Nilssen, seniorrådgiver i Statens vegvesen.
Mer stress for sjåførene?
Forskere fra NTNU ønsket også å se hvordan sjåførene opptrer og reagerer i en slik kjøresituasjon. Hvor stressende er det å sitte i et kjøretøy du ikke har kontroll over? Det ble nøye fulgt opp, både ved hjelp av sensorer som registrerte øyeaktiviteten til sjåførene, og spørreundersøkelser underveis.
Alt i alt mener imidlertid Levin at trafikksikkerheten øker jo mer automatisering det blir.
- Farten går ned, sannsynligvis fordi systemene aksepterer mindre risiko. Alt tyder på at automatisk kjøring blir tryggere.
Ny kunnskap om selvkjøring
Resultatene av testkjøringen vil danne grunnlag for hva fagmiljøene må jobbe videre med både når det gjelder teknologi, kjøretøy og infrastruktur.
Statens vegvesen bidrar til å finansiere to doktorgradsstudier ved NTNU, som skal bygge ny kunnskap om digitalisering og automatiserte kjøretøyer for fremtidens transportløsninger.
