Drift på flere aksler

Det var med litt spenning og kribling i kroppen vi satte kursen mot Gardermoen for første gang på ett og et halvt år. Faktisk så var verdenspremieren av MAN-serien i februar 2020, en av de aller siste reisene undertegnede var på før nedstengingen i mars. Det skal sies at det er ikke helt som normalt å reise, selv om vi skulle fra «grønne» Norge til «grønne» Tyskland. Lufthansa krevde negativ test før vi fikk lov å sjekke inn, men svaret fra testen vi tok dagen før hadde ikke kommet opp i «koronasertifikatet». Dermed måtte vi over i køen for å ta en hurtigtest til den nette sum av 1200 kroner.

Fremme i Tyskland bar det inn til en ny test, da det oppsto usikkerhet om tidligere tester var «godt nok», og i tillegg hadde MAN ordnet hurtigtester for alle som skulle bli med i bussen som hentet oss. Før kjøringen ventet nok en hurtigtest, og til alt overmål sto norske myndigheter klare med en siste test da vi kom hjem til Norge samme kveld. Puh, men nok om tester for denne gang.

Bredt modellutvalg

Testkjøringen var lagt til et område i utkanten av Berlin, med både skogsbilveier og sand som underlag. Et bredt utvalg biler, fire lastebilserier fra TGL til TGX, med totalvekt fra 7,5 til 44 tonn sto til disposisjon. Felles for de alle var at det var fokus på kommunal- og anleggskjøretøy.

TGL leveres i 2-akslede varianter med motorer fra 160-250 hk. Det er fire ulike hyttealternativer med to og tre seter i serien. I tillegg finnes det en «crew cab»-versjon med opptil syv seter.

I TGM-serien leveres det biler mellom 12 og 26 tonns totalvekt, og med to- og treakslede biler og drift på flere aksler. Serien er tilgjengelig med de samme hyttekombinasjonene som TGL, og motorene er på 250–320 hk.

Anleggsbilen TGS leveres i en rekke akselkombinasjoner fra 2-4 aksler, og alle kombinasjoner fra 4x2 til 8x8 er tilgjengelig. I tillegg kan bilene leveres med HydroDrive på forakselen. Motor er enten med 9-liters fra motorserien D15 med 330–400 hk, eller 12-liters motorene i D26-serien som leveres med mellom 430 hk og 510 hk.

Toppmodellen TGX er først og fremst konstruert for lang- og tungtransport, men bilen kan også spesifiseres innenfor det typiske anleggssegmentet med D38-motorer mellom 540 og 640 hk, i tillegg til de samme motorseriene som leveres med TGS. I tillegg til de klassiske 4x2- og 6x2-trekkvognene og chassisene, leveres bilene også i 6x4-varianter, samt i HD-trekkvogner med tre og fire aksler. Også 4x2-trekkvognen kan leveres med HydroDrive.

Inntrykk

Alle kombinasjonene tok seg godt frem i terrenget vi kjørte på. De største bilene kunne, grunnet de fysiske målene, ikke kjøre på de mest utfordrende skogsbilveiene. Med en fireakslet TGS fikk vi testet «turn brake»-funksjonen i noen krappe svinger. Den fungerer ved at det indre hjulsettet på de bakre akslene automatisk bremses ned, slik at bilen svinger krappere. Med fire aksler kan svingradiusen fort bli stor, men denne funksjonen korter den ned.

Vi kjørte en TGM med 4x4 gjennom den trange skogstraseen. Da vi skulle manøvrere den mellom trær og så trange passasjer at sidespeilene omtrent strøk borti trestammene, fikk vi kjenne hvor presis og direkte styringen er. Selv med litt sand på planet, ble det en forholdsvis humpete tur gjennom skogen i bilen som hadde bladfjærer på forakselen og luftfjæring, beregnet på anleggskjøring, på bakakselen. Da vi kom ut på et sandfelt, fikk bilen virkelig vist hvordan den «grov» seg frem i de løse sandpartiene.

TGX med HydroDrive

En annen bil som imponerte undertegnede, var en TGX trekkvogn som vi kjørte uten semihenger. Med HydroDrive på forakselen tok denne seg godt gjennom sandfeltet og over bratte topper, i områder jeg neppe hadde prøvd meg med privatbilen. Vi fikk også testet å «kjøre oss fast» uten HydroDrive aktivert. Men med en gang denne ble aktivert, dro bilen seg ut igjen. Dette er en god løsning for de som ikke trenger allhjulsdrift til vanlig, men som innimellom skal ut i «vanskelige» forhold.