FORSKNING: Ford forsker ved hjelp av avansert teknologi på når bilførere mister konsentrasjonen. Foto: Ford

Hjerneforskning på når føreren mister konsentrasjonen

Ford gjennomfører ny hjerneforskning som har som mål og raskere og mer nøyaktig kunne påvise når en sjåfør mister konsentrasjonen bak rattet.

Redaksjonen AT.no
Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

– Hjernen behandler enorme mengder informasjon når vi kjører bil. Det kan imidlertid endre seg når førerassistanseteknologier nå ofte gjør noe av kjøringen for oss. Sjåfører kan også bli slitne og tenke på helt andre ting enn å kjøre bil. Det å raskt kunne påvise når dette skjer kan være helt avgjørende for trafikksikkerheten, sier forskningsingeniør, Research and Advanced Engineering i Ford Europa, Stefan Wolter.

Risiko for ulykker øker

Trøtte eller slitne sjåfører er ifølge en engelsk undersøkelse en medvirkende årsak i opptil 25 prosent av alvorlige trafikkulykker. Bare 40 prosent av europeiske sjåfører følger rådet om å ta seg en pause hver annen time på lange kjøreturer.

Ved å samarbeide med nevroforskere håper Ford på å identifisere responsen i hjernen som skjer når konsentrasjonen til en sjåfør faller. Deretter ønsker de å se om det skjer noe fysisk når dette inntreffer – som endringer i hjertefrekvensen eller puls. Skulle bortfallet av konsentrasjon bli tydelig, for eksempel en endring i hjerterytmen ved bruk av wearable-teknologier, som en smartklokke, så kan kjøretøyet advare sjåføren.

Selv om ulike typer førerassistanseteknologier gir mye bistand og hjelp til de som kjører bil, er det fortsatt helt avgjørende viktig at sjåføren er våken, og ikke gjør seg altfor avhengig av assistanseteknologiene.

Kartlegger hjerneaktiviteten

Sammen med Uniklinik RWTH Aachen i Tyskland gjennomfører Ford forskningen som skal kartlegge hjerneaktiviteten til sjåføren i forbindelse med forskjellige reaksjoner. Forsøkspersoner gjennomfører en kjøresimulering samtidig som deres hjerneaktivitet blir skannet av en MR-maskin. Et spesielt plassert speil gjør at deltakeren kan se simuleringen på skjermen.

Scenariet de gjennomfører er utviklet ved hjelp av spillteknologi og innebærer at de kjører på en 3-felts motorvei om natten der kjøretøyet i midtfeltet foran dem plutselig bremser ned. Deltakerne må så ta over kontrollen over bilen, og velge om de ønsker å passere til høyre eller venstre. Dette utfører de ved hjelp av en håndholdt enhet. Deltakerne får hjelp av motorlyder for å indikere hvilket kjørefelt det er trygt å benytte seg av.

Viktig skritt videre

MR-maskinen skanner deltakernes hjerne både før og under disse øvelsene samtidig som forskerne måler hvor raskt deltakerne reagerer, om de tar de riktige avgjørelsene og overvåker deres hjerterytme, puls og andre fysiologiske reaksjoner.

– Vi tror at ved å få disse dataene vil vi en dag kunne skape unike fysiske reaksjonsmønster for sjåføren slik at disse i fremtidens biler vil kunne reagere og gripe inn umiddelbart hvis det er nødvendig, sier Professor Klaus Mathiak M.D. Ph.D., head of Psychoneurobiology og lead consultant for Psychosomatic Medicine, Uniklinik RWTH Aachen.

I mer enn ti år har Ford-sjåfører fått opp et kaffekoppsymbol i instrumentpanelet dersom de viser tegn på trøtthet og burde ta en pause. Nå kan dette unike forskningsprosjektet ta førerovervåkning et viktig skritt videre og sikre en sømløs overgang til å kjøre biler med mer avanserte førerassistanseteknologier.

sjåfører ford forskning transport
STILLING LEDIG:

SE ALLE LEDIGE STILLINGER HER:

Powered by Labrador CMS