(Kommentaren ble først publisert i Dagbladet 2. januar 2025)
«Takk for den unyttige snø. Til bry og til besvær. Nå inntas jorden av en himmelsk hær. Og uten våpen tvinges hele byen i kne. Alt går litt langsommere her på jorden når hele himmelen faller ned”.
Anne Grete Preus sin klassiker tar det på (snø)kornet. Vi vil ha snø i skisporet og i alpinbakkene, mens snø og is på veien er noe herk. Vi bor i et vinterland, med ulike føreforhold i ulike deler av landet. Jeg kjenner selv at det er krevende når snøen laver ned, frontruta dugger og jeg er usikker på veigrepet i neste sving. Det er da vi i Statens vegvesen og du som sjåfør har en felles avtale, en felles forpliktelse rett og slett. Trafikksikkerhet og fremkommelighet om vinteren avhenger av at vi gjør jobben vår, men også av at du gjør din del.
Annonse
På vår side har vi ansvar for at riks- og europaveiene blir brøytet, strødd og saltet slik at du kan komme deg trygt fram. Ditt ansvar er å kjøre etter forholdene, tilpasse farten og ikke minst at bil og dekk tilfredsstiller kravene. Vi er gjensidig avhengig av hverandre.
SJEF: Bjørn Laksforsmo er divisjonsdirektør for Drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Kontraktene for veidrift tildeles etter anbudskonkurranse, hvor Vegvesenet setter detaljerte krav basert på solid faglig forankring og lang erfaring. Det er entreprenørene som tar de løpende beslutningene om hva som skal gjøres før, underveis og etter krevende værforhold. Vegvesenet følger opp at entreprenørene oppfyller kontrakten og at samfunnet får det vi betaler for.
Likevel lever det fortsatt myter om hvordan vinterveiene blir driftet. Det vil jeg ta et oppgjør med.
Ingen sitter på gjerdet og venter og vil spare penger i prekære situasjoner. Entreprenørene venter ikke på at vi beordrer dem til å arbeide, det avgjør de selv ut fra værprognoser og kunnskap. Men alle som utfører arbeid etter værprognoser vet hvor krevende det er, vi lever i en tid hvor vinterværet og temperaturene blir stadig mer skiftende.
Salting er også heftig diskutert, noen vil ha mer og noen vil ha mindre. Noen ganger er veisalting det beste tiltaket, men det er uansett bare ett av flere verktøy i verktøykassa og må ses i sammenheng med andre tiltak. Veisalt er skadelig for både kjøretøy og natur og vi jobber sammen med entreprenørene aktivt for å begrense bruken og mengdene. Selv på de viktigste veiene som saltes kan du i korte perioder møte snøføre når det laver ned. Og husk - snøen må komme ned på bakken før vi kan brøyte den bort.
Riks- og europaveiene er inndelt i driftsklasser. Trafikkmengde og klimaforhold avgjør hvilken vinterdriftsklasse veiene får og hvilken standard de skal ha i en normalsituasjon. Vi kan ikke dimensjonere vinterdriften for de ekstreme værhendelsene, det er samfunnets midler vi bruker.
I den «skarpe enden» sitter brøytesjåføren alene i lastebilen sin under krevende forhold og med usikre værprognoser. De gjør en imponerende jobb med stor grad av yrkesstolthet, faglighet og erfaring. Heldigvis er brøytesjåførene flinke folk som hiver seg rundt når det står på som verst. Og skal du kjefte på noen, så får du kjefte på meg. Husk at de ikke kan være alle plasser samtidig når vær og føreforhold er på sitt mest krevende.
Noen ganger blir det feil. Når værprognosene ikke slår til, kan det ta lengre tid før brøyting, strøing eller salting kommer i gang. Noen ganger er snømengdene så store at det tar tid for brøytemannskapene å få veiene i godkjent stand igjen. Heldigvis gir teknologien oss stadig mer hjelp, sammen med entreprenørene jobber vi hardt for bedre verktøy og kunnskap slik at prognosene for vær og føre blir mer presise, brøyting, strøing og salting kan planlegges bedre og gjennomføres mer effektivt. Feil vil skje også denne vintersesongen, men vi lærer og forbedrer oss.
De vanskeligste og mest varierte forholdende er i værveksling, særlig rundt null grader. Vær derfor ekstra oppmerksom på fare for ising og rimfrost når temperaturen skifter rundt nullpunktet. Ved frost i bakken eller plutselig oppklaring, kan veibanen bli mye kaldere enn lufta, slik at det kan bli is på veien selv om gradestokken viser flere varmegrader. Så vær alltid på vakt, det kan være glatt rundt neste sving.
Sammen så viser vi selvfølgelig hensyn og respekt for de ekte heltene. Du kjører på trygg avstand om du ligger bak lastebilen som brøyter, strør eller salter. Hen slipper deg forbi når hen kan. Farten til brøytebilene under de fleste forhold er på maks 40 km/t for å sikre god kvalitet og trafikksikkerhet. De kjører ikke sakte for å irritere deg. Brøytemannskapene er et av de viktigste tannhjulene i transportsystemet vårt. De heier vi på.
«Alt går litt langsommere her på jorden når hele himmelen faller ned» sang Anne Grethe Preus så vakkert. Og selv om hun kanskje ikke tenkte på brøytebilene, så gjelder det også dem. De er der for din og min sikkerhet. Alle skal vi komme trygt fram, både du, de du deler veien med og brøytesjåførene.
Godt nytt år – og kjør forsiktig.
Hilsen Bjørn Laksforsmo – divisjonsdirektør for Drift og vedlikehold i Statens vegvesen
