Mercedes girer opp for fremtiden

Allerede i sommer annonserte selskapet at de vil starte serieproduksjonen av 2. generasjon eActros 1. oktober. Selv om Norge er prioritert i produksjonen, vil de første bilene først finne veien til våre trakter på nyåret. Nøyaktig hvor stor produksjonen blir, ønsket ikke Mercedes-Benz å opplyse om. Det nærmeste vi kom et svar, var at det vil være et høyt tresifret antall biler som kan produseres i 2022, avhengig av etterspørselen.

Bilene vil bli produsert ved den samme fabrikken som Actros med forbrenningsmotor, slik at produksjonen kan trappes opp etter hvert som etterspørselen stiger.

Kjennes klar ut

A&T var et av de første mediene som fikk kjøre 1. generasjon eActros. Den gangen var bilen litt røff og brå i drivlinjen. Når vi nå fikk noen kilometer bak rattet i 2. generasjons-bilen, fikk vi «kjenne på» en meget harmonisk drivlinje. Under full akselerasjon, fra stillestående, skyter bilen bokstavelig talt fart, men likefullt kjennes den myk og behagelig i drivlinjen. Det er selvfølgelig meget stille og et behagelig støynivå inne i førerhuset. Vi kjørte bilen i 80-85 km/t rundt en testbane, og uten mye vindstøy. Noe lyd er det rett nok fra drivlinjen, men uten at denne er veldig sjenerende.

Det er tre kjøremodus. Eco, rekkevidde og power. Ved å bytte mellom de ulike modusene, kjenner man godt i bilen at det blir mer eller mindre moment. De to motorene er væskekjølte, har kontinuerlig effekt på 330 kW (442 hk) og maks effekt på hele 420 kW (562 hk). Videre har bilen en fem-trinns «retarder-funksjon» som minner mye om Thelma-bremsen når det kommer til hvordan den oppfører seg. Ut over dette er det mye gjenkjennbart i eActros til en standard Actros, med mange av de samme hjelpesystemene og speilkamera.

Det er distribusjonsbiler, to og tre aksler og med 19 og 27 tonns totalvekt (1 tonn ekstra for elektrisk drivlinje), som nå settes i produksjon. Bilene kommer med tre eller fire batteripakker som hver har 105 kWt kapasitet. Testbilen hadde også et helelektrisk kjøleaggregat som hentet strøm fra bilens batteripakker. Rekkevidden med fire batteripakker oppgis til inntil 400 km. I 2024 skal trekkvognen av bilen, med rekkevidde på rundt 500 km, settes i produksjon.

Neste skritt - GenH2

48% av CO2-utslippet fra Europas lastebilpark er knyttet opp mot langtransport. For å løse mange av disse arbeidsoppgavene, er det nødvendig med andre 0-utslipps energibærere enn dagens batteriteknologi kan løse.

Men her er det viktig å ha mange tanker i hodet samtidig. Innen 2050 er det forventet at antallet kilometer med over 20 tonns totalvekt, vil øke med mellom 25% og 30%. I den samme perioden skal CO2-utslippene fra transportnæringen gjøres karbon-nøytral. Flere og flere ser dermed på hydrogen som energibærer for fremtidens langtransport.

Mercedes-Benz overrasker og lanserer flytende hydrogen som deres foretrukne alternativ. Andre løsninger i markedet er hydrogen i gassform med 350 og 700 bars trykk. For begge alternativene er det imidlertid noen utfordringer, både når det gjelder fylletid, lagring og tanker som tåler det høye trykket.

Mercedes-Benz har derfor et ønske om at flytende hydrogen blir fremtidens drivstoff. Fordelen er at mye enklere, og ikke minst rimeligere tanker, kan benyttes. Dermed skal det være mulig å oppnå rundt 1000 km rekkevidde, uten at det går utover nyttelasten. Dette samsvarer ifølge Mercedes-Benz godt med hva kundene sier de trenger.

En annen stor fordel med denne løsningen, er vesentlig lavere kostnader for å bygge ut infrastrukturen. Når det gjelder å transportere hydrogen er det enklere å transportere denne i flytende form, enn når den er i gassform. Dermed vil det være enklere å legge produksjonen der det finnes karbonnøytral strømproduksjon.

GenH2-lastebilen vi fikk se er utstyrt med en e-aksel med 2x230 kW (2x308 hk) motorer, med en topp på 2x330 kW (2x442 hk). Dette gir hele 3154 Nm kontinuerlig, og 4142 Nm toppmoment. Brenselcellene er 2x150 kW, og i tillegg har bilen et 72 kWt batteri. Bilen er i likhet med eActros utstyrt med en totrinns girkasse, i GenH2 bilen har girene 16-1 og 4-1 utveksling.

Hydrogenbiler med brenselscelle trenger mye kjøling. Brenselcellene er plassert der vi vanligvis finner forbrenningsmotoren. Bilen er også forlenget med 60 cm i bakkant av hytta for å få plass til ekstra kjøling, samt el-skapene for både lavspenning og 800V-systemene.

Det er også interessant at bilen, og alle komponentene, skal ha levetid på 1.200.000 km, det samme som Actros med forbrenningsmotor er designet for å klare.

Også denne er stille. Med unntak av en suselyd fra viftene, er bilen helt stille når den kjører forbi.