- Nå er selskapet tilbake i Norge under nytt navn

- Hvis jeg intetanende hadde kjøpt transporttjenester hos dette selskapet for så å finne ut at det egentlig var Vlantana, hadde jeg blitt forbanna, sier Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), til FriFagbevegelse.

Attraktivt for lavprisekspresser

Han mener dokumentasjonen som nå har kommet fram, indikerer at Vlantana nok en gang forsøker seg i det norske markedet.

- Det er vel som ventet og slik sett ikke overraskende. Norge er dessverre et attraktivt marked for lavprisekspresser fra Øst-Europa, sier Mo.

I 2019 gjennomførte flere kontrolletater en samordnet aksjon mot Vlantana Norge, som på den tiden var et av landets aller største transportselskaper. Både Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og uavhengige revisjoner utført av oppdragsgivere kom til samme konklusjon: Det har foregått systematisk manipulasjon av timelister og vesentlig underbetaling av sjåfører som har vært ansatt i bedriften.

Foreløpige anslag tyder på en årlig gevinst på mellom 28 og 39 millioner kroner som følge av lovbruddene.

Venter på dommen i sivil sak

To nedslående tilsynsrapporter og påfølgende politianmeldelser fra tre forskjellige instanser skapte massiv kundeflukt, som igjen medførte at Vlantana Norge slo seg konkurs vinteren 2020.

(Denne saken ble først publisert på FriFagbevegelse.no)

Da hadde de allerede mottatt prosessvarsel på vegne av 52 tidligere ansatte, som krever til sammen 16 millioner kroner i erstatning. Rettssaken strakte seg over 28 dager denne vinteren og kastet om mulig et enda grellere lys over behandlingen sjåførene har vært utsatt for. Kjennelsen er ventet å komme i begynnelsen av juni.

Konkurs og navnebytte

Omtrent samtidig som Vlantana Norge slo seg konkurs, skjedde det en annen interessant endring i Vlantana-konsernet: To underselskaper av Vlantana UAB i Litauen, Vlantana Transport og Vlantana Spedition, byttet navn.

Det første heter i dag VAS Transport og har foreløpig liten aktivitet i Norge. Det andre har byttet navn til D4DXpress. Og her er det litt av hvert på gang. På terminaler og døgnhvileplasser begynner nemlig trailere med logoen til D4DXpress å dukke opp i stadig større antall.

Koblingen til Vlantana er heller ikke vanskelig å finne når du tar kjøretøyene nærmere i øyesyn: Avtrykk etter de gamle logoene er fortsatt synlige over frontruta på enkelte av lastebilene. Noen av de ansatte går også med Vlantana-merkede klær. Likevel forteller selskapets nettsted D4dxpress.com ingenting om koblingen til det kontroversielle moderkonsernet. Men den som kjenner sin Vlantana-historie, lukter lunta rimelig raskt.

Samme slagord og telefonnummer

Listen over avslørende detaljer er lang: D4DXpress benytter slagordet «Dedicated for delivery». En rimelig uoppfinnsom omskrivning av Vlantanas «Dedicated to deliver».

Personen som er oppført som direktør for D4DXpress på litauiske bedriftssøkesider, dukker også opp på LinkedIn som direktør for Vlantanas regnskapsavdeling. Og nummeret som er oppgitt til å være pressetelefonen til D4DXpress, er også oppført på Vlantanas nettsider under selskapets PR-avdeling.

Klare koblinger til Vlantanas direktør

Og som ikke det var nok: Utenlandske selskaper som tilbyr tjenester i Norge, må registrere seg som et norskregistrert utenlandsk selskap (NUF) for å betale moms. Kontaktpersonen på NUF-et til D4DXpress er ingen ringere enn Tomas Stonys, administrerende direktør for Vlantana i Litauen.

Her er det altså liten tvil: D4DXpress er gode, gamle Vlantana i ny innpakning. Til tross for gjentatte forsøk over flere dager, er det ingen som svarer på pressetelefonen oppgitt på D4DXpress' nettsider.

Men på kundeservicetelefonen svarer en person som identifiserer seg som «Marius». Han oppgir at han ikke kjenner til noen kobling mellom Vlantana og D4DXpress. Han forteller videre at hans eneste jobb er å ta imot transportforespørsler. Når det stilles flere spørsmål, slenger han rett og slett på røret.

- Best tjent med åpenhet

NLF-direktøren tenker sitt om dette: - Åpenhet er alltid bra, og jeg tenker at Vlantana, forutsatt at det er de som står bak dette selskapet, er best tjent med å være åpen og ærlig om det. Det motsatte indikerer jo at de har noe å skjule. Og det har de vel ikke?

I tidsrommet desember 2019 og fram til konkursen i mars 2020 ble det flyttet et stort antall lastebiler fra Vlantana Norges base på Gardermoen til moderselskapets base i Klaipeda, Litauen.

Det er etter alt å dømme disse som nå kommer tilbake på norske veier, omregistrert på litauiske vognkort. Flere henvendelser til Vlantanas PR-avdeling har så langt ikke resultert i svar.

Av
Stein Inge Stølen
LO Media