Økt volum gir støyproblem

Støy fra Breviksterminalen har ført til at terminalens eier, Grenland Havn, har gjort en rekke tiltak opp gjennom årene, samtidig som de i 2004, fikk landets strengeste støykrav for havneterminaler å operere under.

Økte volumer

I januar 2020 ble det kjent i media at Yara, som eksporterer store mengder gjødsel i containere fra Herøya, ville endre sin godslogistikk ved årets slutt. Volumene i containere hadde tidligere vært fordelt mellom terminalene i Brevik og Larvik. I fremtiden skulle alle Yaras containere gå via Breviksterminalen. Senere tok også Ineos og samlet sine containere på Breviksterminalen.

- Som følge av at lokal industri av miljøhensyn ville prioritere Breviksterminalen, fikk terminalen et større tilbud på container med forbindelse til flere havner enn før. Det førte til mer aktivitet på terminalen, sier Grenland Havn til AT.no.

Mer aktivitet betyr som oftest mer støy. Lyden forplanter seg også lett over vann, slik at støymessig har Breviksterminalen ikke vært lett å operere. Innbyggere som bor i kort avstand til terminalen, har aldri vært redde for å si ifra. Dét merkes i de tre lokalavisene.

- Grenland Havn jobber kontinuerlig med å gjøre forbedringer på Breviksterminalen, for å dempe støy. Dette gjøres i samarbeid med North Sea Terminal AS, som er operatør på terminalen, opplyser Hege Svendsen, Grenland Havns markedssjef.

Miljøvalget

- Bakgrunnen for at det er økt aktivitet på terminalen, er at vår viktigste kunde, Yara, tok et miljøvalg og dermed prioriterte Breviksterminalen for utskipning. Det helelektriske og etter hvert autonome containerskipet «Yara Birkeland», er satt i drift mellom Yaras fabrikk på Herøya og Breviksterminalen. Miljøvalget til Yara sparer omgivelsene for store CO₂-utslipp, ettersom det reduserer transportbehovet på vei. Det er kortere distanse enn tidligere. Den dagen «Yara Birkeland» kommer i full operasjon, vil også besparelsene bli enda mer betydelige, ettersom et stort antall lastebiltransporter flyttes fra vei til sjø. Dette betyr mer sikkerhet på vei og mindre utslipp, forklarer hun.

Breviksterminalen har ukentlige anløp i år, og det er planer om å øke antallet fremover. Når det skjer, er dog usikkert.

Natteproblem

- Som et resultat av økt aktivitet på terminalen fra 2021, viste støyberegning for Breviksterminalen utført av Brekke & Strand Akustikk, at det den gang forekom brudd på støygrensene nattetid. Man vurderer verste situasjon – og det gjelder helt konkrete tilfeller: Om to skip utfører lasteoperasjon samtidig nattetid, forklarer Svendsen videre – og legger til:

- Grenland Havn IKS er miljøsertifisert i henhold til ISO 14001, og støy er ett av våre viktigste fokusområder innenfor miljø. Vi legger stor vekt på å operere innenfor de regler som gjelder for terminalen.

Etter klager fra naboer nord og syd for terminalen, påla Miljørettet helsevern Grenland Havn å utarbeide en handlingsplan for å redusere støy. Miljørettet helsevern i Grenland er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien. Avdelingen arbeider for å fremme helse og forebygge sykdom og skade.

Handlingsplanen skulle inneholde beregninger av forventet støybilde etter tiltakene var gjennomført, og tiltakene skulle sørge for at Grenland Havn fra 1. januar 2023, ikke hadde overskridelser av støygrensene.

Handlingsplanen

- Miljørettet helsevern ga oss frist til 30. juni i år, for å utarbeide en handlingsplan for å redusere støy. Denne skulle sikre at vi til enhver tid opererte innenfor støygrensene fra og med 1. januar 2023, forklarer Hege Svendsen.

Grenland Havn leverte handlingsplan inkludert beregninger innen fristen. Handlingsplanen og beregninger viste, at dersom de planlagte tiltakene gjennomføres, vil støynivået ligge under grensen på 43 dB nattetid allerede fra januar 2023.

- Handlingsplanen inneholder tiltak som oppgradering av terminaldekke, utskiftning av maskinpark på terminalen for å få støysvake maskiner, nye maskiner tillater et endret operasjonsmønster, som vil medføre mindre transport på terminalen og dermed redusert støy. DFDS har gjort modifikasjoner på hjelpemotorer på tre av sine fartøy. Å få skip til å ta i bruk landstrøm, er også et viktig tiltak. Jeg må få legge til at arbeidet med tiltakene som ligger i handlingsplanen, pågår kontinuerlig. Dersom vi identifiserer ytterligere tiltak som kan ha effekt, så implementerer vi disse, påpeker Hege Svendsen.

Klager håndteres seriøst

- Vi tar imot, loggfører og svarer på naboklager i et system, og det er jevn dialog mellom partene. Vi har levert handlingsplan for å redusere støy, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre operasjoner. Naboene har klaget på Miljørettet helsevern sitt vedtak til Statsforvalteren. Statsforvalteren har varslet om lang behandlingstid, opplyser Hege Svendsen.

Hun fortsetter:

- På Breviksterminalen har vi strengere støygrenser enn hva som er vanlig for områder, som er regulert til havneterminal. Disse reglene har vi forholdt oss til siden 2004. Det er etablert et system for måling av støy, som utføres av Brekke & Strand Akustikk. I korte trekk gjøres det kildemålinger av skip, vi har en stasjonær støymåler som logger data kontinuerlig og det gjøres støymålinger fra båt årlig. Basert på støydataene, data om trafikk på terminalen og operasjonsmønster, utarbeider Brekke og Strand en årsrapport for støy fra terminalen. I tillegg har vi opprettet et system for å motta støyklager og å svare naboer på deres klager. Det avholdes nabomøter minst en gang i året.

Må være realistisk

Grenland Havn IKS ba om at fristen skulle utsettes fra 1. januar til august 2023. Begrunnelsen for dette var at maskinparken, som skal byttes ut på Breviksterminalen, har lang leveringstid. Dessuten har det å gjøre tilpasninger på skip lang planleggingshorisont, og det tar tid å endre operasjonsmønster, driftsmønster som følge av nye maskiner på terminalen.

- Vi jobber for å få redusert mest mulig støy fra så tidlig som mulig, men ville sørge for at det er realisme i planene, legger Svendsen til.

- Kan dere drive havneterminalen med enda større begrensninger?

- Grenland Havn ønsker ikke større begrensninger. Vi har tro på at ved å gjennomføre tiltakene i handlingsplanen, og eventuelt andre tiltak som viser seg å kunne gjennomføres, vil operasjonene kunne utføres uten å komme i konflikt med støygrensene.

- Er det fare for at terminalen må nattestenge — og har dere da alternativ?

- Grenland Havn sin oppgave er å sørge for et bærekraftig transporttilbud for lokal industri. Dersom myndighetene skulle nattestengte terminalen, strider det imot hva lokale myndigheter skal tilby industrien i regionen, svarer Hege Svendsen.

- Uroer dette vareeierne?

- Nei. De vet vi håndterer støy kontinuerlig.

Frier Vest

- Vil Frier Vest havneterminal avlaste Breviksterminalens volumer?

- Vi bygger Frier Vest havneterminal, både fordi vi ser at eksisterende terminaler vil nå et metningspunkt – og fordi vi ønsker en moderne terminal. En ny terminal om kan tilby gode logistikkløsninger til dagens industri – og til bruk for de bedriftene som i fremtiden etablerer seg på industriområdet Frier Vest. Frier Vest havneterminal er planlagt ferdigstilt i 2024. Utfylling og nedsprenging er i god gang, sier Svendsen.

- Er det mulig å skyte fart i deler av dette arbeidet, for å få til en delvis fraflytting fra Breviksterminalen?

- Ja, det er mulig. Vi kan sette fart i arbeidet, for å sørge for at terminalen står klar i 2024. Vi planlegger for at den nye terminalen på Frier Vest skal være godt tilrettelagt for containervirksomhet, og vår tanke er å flytte containervirksomheten til Frier Vest Havneterminal. Driften på Breviksterminalen vil fortsette med RoRo, slik som i dag og utskipning av flytende CO₂ fra Norcems sementfabrikk fra juli 2024, avslutter markedssjef Hege Svendsen.