Skal redusere massetransport på vei i Trondheim-regionen

Hver nordmann forbruker i snitt 13 tonn med mineraler i året. Det koster miljø og samfunn enormt. Nå kan et nytt pilotprosjekt på havna i Trondheim bli nasjonal modell for fremtidig transport av masser.

Hvert år håndteres to millioner m³ overskuddsmasser i forbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet i Trondheim-regionen. 200–250 daglige lastebilturer går til deponier rundt i Trondheim-regionen. Årlig utgjør det ca. 50.000 lastebilturer. Med et CO₂-utslipp på 2,7 kg per kilometer, er miljøkostnaden ved en fullastet dieselbil betydelig. I tillegg følger veislitasje, trafikkø og ulykkesrisiko.

Nå skal Forset Grus, Salfjord, Rockfjord AS, Berge Rederi og Trondheim Havn med støtte fra Grønt Skipsfartsprogram utrede hvordan sjøtransport av mineraler og rene deponimasser kan redusere trafikken til deponiene i Trondheim-regionen.

- Ved å gjenvinne gravemassene får vi miljøpukk som kan leveres til nye byggeprosjekter dagen etterpå. Resterende masser lastes på båt ut til lokasjonene vi tar ut råstoff ifra. Disse massene, som også er rene, kan brukes til oppbygging av landbruksareal, industritomter og andre formål, forklarer Ole Arild Haugum, eier av Forset Grus og arkitekt bak Grønn bulkterminal.

Gjennom samarbeid med kystkommunene Smøla, Averøya og Aure utveksles bulkmasser som skal inn og ut til nye prosjekter i by og distrikt.

Sirkulærøkonomi i praksis

- Det er utrolig spennende at dette skjer i Trondheim med lokale aktører som har slått seg sammen for å finne nye måter å drive godstransport på. Jeg tror dette er starten på noe større, det er starten på en ny og mer miljøvennlig måte å drive godstransport på. Og så er det sirkulærøkonomi i praksis. Man klarer å få til miljøvennlige løsninger og bruke ting om igjen. Det er starten på fremtiden vi har vært med på i dag, sier Kristian Dahlberg Hauge, direktør for næring, miljø og samferdsel hos Trondheim kommune.

Kommunaldirektøren fikk æren av å klippe snoren da den første elektriske lastebilen nord for Dovre kjørte over lasterampen med leveranser til lokale bygg- og anleggsprosjekter. I fremtiden vil terminalen også betjenes med hybride bulkskip.

- Sjøen og havet er viktig skal vi lykkes med å nå miljø- og klimamålsettingene våre. Vi trenger mer godstransport over på sjø, da har havnene en nøkkelrolle og da må havnene være tilgjengelige for næringslivet og for transporten som skal gjøres, sier Dahlberg Hauge.

- Den beste måten å bygge en by på

Med støtte fra partnerskapsprogrammet Grønt skipsfartsprogram skal Grønn bulkterminal utvikle en bærekraftig transport- og håndteringslogistikk av bulk. Løsningen kan bli modell for resten av landet.

- Man har sett hele verdikjeden i sammenheng på en måte som man ikke har sett før. Vi har prosjekter der man tar byggeråstoff inn sjøveien og elektrifiserer transporten i byen. Men her har man kombinert det med å gjenbruke så mye som mulig av gravemassene, og bruke det man ikke kan gjenbruke til å bygge landbruksland i distriktene. Det er et fantastisk konsept, helt unikt, sier Eivind Dale, seniorrådgiver i DNV / Grønt Skipsfartsprogram.

Han mener overføringsverdien til andre byer og bulkterminaler er stor.

- Trondheim, som de fleste byer i Norge, ligger ved sjøen. Det man gjør her kan man gjøre i alle byer. Det er noe av det som er veldig fascinerende med dette prosjektet, sier Dale.

- Byen vokser fort og byggeprosjektene og byutviklingen som skal skje krever transport i hele byggeperioden. Dette prosjektet bidrar til at denne transporten blir mye kortere, den går ikke gjennom byen, kun til og fra havna og ut med skip. Gjøres dette riktig, vil man se at dette er den beste måten å bygge en by på når det kommer til stykket. Det er derfor byen ligger ved sjøen også. Hele grunnlaget for å utvikle byen har kommet via sjøveien, sier Dale videre.

Teknologiutviklingen går fort

Innen 2030 skal utslippene fra transportsektoren kuttes med 50 %, men foreløpig er det få elektriske lastebiler og utslippsfrie skip i norske terminaler langs vei og kyst, men allerede i 2024 skal verdens første utslippsfrie bulkskip settes i rute. Det er det Trondheim-rederiet Egil Ulvan som står bak.

- Vi ser at det offentlige i større og større grad stiller strenge krav til utslipp i forbindelse med offentlige anbud. Vi ser også at flere entreprenørselskaper stiller miljøkrav. For transportører som opererer med fossilt drivstoff vil det være en konkurranseulempe. Det vil nok gå veldig fort etter hvert som flere etterspør dette og teknologien blir mer tilgjengelig og billigere, sier Knut Thomas Kusslid, direktør i Trondheim Havn IKS.

Gjennom samarbeidet om Grønn bulkterminal skal Trondheim Havn høste erfaringer for å møte teknologiutviklingen på sjø og land.

- Vi trenger å kjøre pilotprosjekter for å samle kunnskap og lære, slik at vi kan bruke denne kunnskapen når vi skal utvikle fremtidens havn. Kunnskapen vi får gjennom å delta i et slikt prosjekt er uvurderlig, sier Knut Thomas Kusslid, direktør i Trondheim Havn.