«Treat it bad»

Jeg har allerede kjørt den samme banen i en Daily 4x4, og fant raskt ut at dette er utfordrende kjøring, med noen vanvittig bratte stigninger og røft underlag. Med andre ord høres det ut som at X-WAY er langt utenfor sin komfortsone her, mens dette er perfekt miljø for T-WAY.

Vis meg veien

T-WAY ble lansert tidligere i år for å erstatte Trakker, og dette er en macho lastebil. T står for «tøff», en egenskap dette kjøretøyet har i bøtter og spann. Mens X-WAY ligner en litt modifisert versjon av S-WAY, ser T-WAY ut som den bor i treningsstudio og går på en diett av steroider og amfetamin. I tillegg til en kraftig metallstøtfanger, med sin overlegne inngangsvinkel, er det flere fysiske forskjeller mellom denne og X-WAY. For det første er rammen 10 mm tykk, sammenlignet med 7,7 mm i X-WAY. Den har også en kraftig tandemaksel på 32 tonn, sammenlignet med 23 tonn for X-WAY. Med dette har T-WAY hele 50 tonns totalvekt, også når den kjører i terrenget.

I motsetning til sine mykere søsken, tilbys T-WAY kun med det 2,3 m brede AD-førerhuset, men den kan leveres med både kort og lang hytte. Bilen leveres kun med Cursor 13, med effektuttak på 450 hk, 480 hk eller 510 hk. På grunn av det smale førerhuset er det ikke mulig med tilstrekkelig kjøling til å benytte 570 hk-motoren.

Min prøvebil er en AD410T51 med kort førerhus og 510 hk motor. Den er spesifisert med multibladfjæring og navreduksjon på bakakslene, samt Michelin X-Works HD-dekk. Og for å understreke off-road-egenskapene, er den også utstyrt med en manuell 16-trinns ZF Ecosplit-girkasse. Lastebiler blir ikke tøffere enn dette!

Innvendig er det mer funksjon enn form, med litt mindre av luksusen jeg kjenner til fra S-WAY. Den har ikke infotainmentskjerm som standard, men man kan få det som opsjon. Men så er denne lastebilen bygget «for å bli misbrukt» da.

Det er sjelden vi kjører pressebiler med manuell girkasse, da produsentene vanligvis ikke stoler på at journalister kan håndtere disse. Vel, faktisk, i disse dager er det uvanlig å se clutchpedal i nye lastebiler overhodet. Jeg blir fortalt at Europa-spesifiserte T-WAY’er vanligvis vil ha Hi-Tronix-automatgirkasse, men i andre markeder blir manuelle kasser foretrukket.

Når det blir tøft

Offroadbanen er virkelig utfordrende, og dette gjør at høyserien nærmest blir overflødig. Faktisk, i de fleste bratte stigningene, er det andre eller tredje gir som gjelder. Med differensiallåsen på mellomakselen aktivert, virker det som om denne lastebilen vil takle alle utfordringer, og nærmest trosser fysiske lover når den sakte, men sikkert klatrer opp i noen utrolig bratte bakker. Den samme historien gjentar seg når det går utfor, ZF-intarderen gjør fotbremsen nærmest overflødig.

Innimellom flater det ut, noe som gir oss anledninger til også å tråkke på gasspedalen. Ivecos-demosjåfør som sitter i passasjersetet, gjentar lastebilens markedsføringsslagord og ber meg «treat it bad». Det er akkurat det jeg gjør. Bilen klager absolutt ikke når jeg suser gjennom den italienske landsbygda med den samme diskresjonen som en atomeksplosjon. Denne bilen etterlater et stort glis hos meg, og jeg er skuffet når prøvekjøringen er ferdig.

Rampete

Jeg føler meg litt rampete, og bestemmer meg for moro skyld å også ta en rask tur i X-WAY. Jeg er forberedt på at jeg sannsynligvis kommer til å sitte fast i den første bakken, og at en av steinbruddets hjullastere må komme meg til unnsetning. Bilen er en AS360X57Z som benytter det samme Active Space-førerhus som S-WAY. X-WAYen har toppversjonen av Cursor 13-motoren med 570 hk, noe som virker ganske overdrevet for en 8-hjuling, men du hører ingen klager fra min munn over det! X-WAY er mer fleksibel når det gjelder konfigurasjoner, og kan spesifiseres med ON, ON+ og OFF-ROAD. «Min bil» har den midterste konfigurasjonen. Egentlig hadde jeg forventet å få en OFF-ROAD-versjon, for i det minste å gi den en sjanse på denne ruten. Jeg tviler også på Hi-Tronix-girkassen, som sikkert kommer til å bli forvirret i denne offroad-løypen, men jeg er glad da jeg ser at bilen i det minste har navreduksjon.

Halvveis opp den første bakken skjønner jeg at jeg har undervurdert denne bilen! Den klatrer like lett opp som det T-WAY gjorde, og «to-pedalgirkassen» viser seg å være mer enn kapabel til oppgaven. I noen av de bratteste stigningene trykker jeg ganske enkelt på «D»-knappen for å velge et passende gir for den påfølgende opp- eller nedstigningen. Videre har Hi-Tronix-kassen ytterligere noen funksjoner som er spesielt beregnet for terrengkjøring. Hill Holder og Rocking Mode er god hjelp for å komme ut av vriene situasjoner. I tillegg har bilen flere sikkerhetssystemer for vei, som ESP, ACC og AEBS.

I likhet med T-WAY, «behandler jeg bilen dårlig», og akkurat som T-WAY tar den straffen uten så mye som et snev av misnøye. Jeg er sjokkert over hvor god denne lastebilen er.

Med mindre man trenger en bil som aldri forlater steinbruddet/gruven, slik at man kan dra nytte av den ekstra totalvekten, ser jeg ikke hvorfor noen skulle trenge T-WAY fremfor X-WAY. Vi må ikke glemme at X-WAY også kan spesifiseres som offroad-versjon, noe som gjør den enda mer aktuell også når det er krevende forhold.

Men uansett hvilken du velger, husk å behandle den dårlig!