Foreløpige tall fra Arbeidstilsynet viser 26 arbeidsskadedødsfall i det landbaserte arbeidslivet i 2023. Antall arbeidsskadedødsfall er omtrent på samme nivå som i 2022, hvor 27 arbeidstakere døde på jobb.

De siste ti årene er det kun i 2016 at antall omkomne har vært lavere enn i 2023. Da var det 25 arbeidsskadedødsfall. For tiårsperioden 2013–2022 er gjennomsnittet 32 arbeidsskadedødsfall per år.

– Alle skal være trygge på jobb

– Det var færre som omkom på jobb i 2023, enn det har vært de siste årene. Selv om variasjonene er små, ser vi en svak nedadgående utvikling. Vi håper det fortsetter i denne retningen, for 26 arbeidsskadedødsfall er 26 for mye, sier avdelingsdirektør Monica Seem ved avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i Arbeidstilsynet.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna understreker viktigheten av å jobbe godt med sikkerhet på arbeidsplassene.

– Ett dødsfall er ett for mye. Det er gledelig at trenden går mot stadig tryggere arbeidsplasser, men vi kan ikke være fornøyd. Alle skal være trygge på jobben, sier Brenna.

– Arbeidsgivere må være sitt ansvar bevisst, gjennom å kartlegge risiko og forebygge ulykker. Disse tallene viser at det ikke alltid blir fulgt godt nok opp, og at det for ofte får fatale følger. Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet må styrkes for å komme nærmere nullvisjonen for dødsfall.

Flest trafikkulykker, klemulykker og fall

De tre vanligste ulykkestypene i 2023 er trafikkulykker, klemulykker og fallulykker. Åtte personer omkom i trafikkulykker, seks omkom som følge av å bli klemt eller fanget og seks omkom i fallulykker.

– Trafikkulykker og fallulykker er to typer dødsulykker det har blitt flere av opp gjennom årene. Dette er bekymringsfullt, og viser at virksomhetene fortsatt har en del å jobbe med når det gjelder trafikksikkerhet og sikkert arbeid i høyden, sier Monica Seem i Arbeidstilsynet.

Arbeidsskadedødsfall i ti næringer

Arbeidsskadedødsfallene i det landbaserte arbeidslivet i 2023 skjedde i ti ulike næringer. Dette refererer til næringen hvor den omkomnes arbeidsgiver er registrert.

Bygge- og anleggsvirksomhet: 6 Transport og lagring: 6 Varehandel, reparasjon av motorvogner: 4 Industri: 3 Jordbruk, skogbruk og fiske: 2 Bergverksdrift og utvinning: 1 Overnattings- og serveringsvirksomhet: 1 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting: 1 Forretningsmessig tjenesteyting: 1 Undervisning: 1

Flest arbeidsskadedødsfall i bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring

De to næringene bygge- og anleggsvirksomhet og transport og lagring hadde flest arbeidsskadedødsfall i 2023; seks i hver næring.

I bygge- og anleggsvirksomhet ble det til sammenligning registrert åtte arbeidsskadedødsfall i 2022. Åtte arbeidsskadedødsfall er også gjennomsnittet de fem foregående årene. Tre av ulykkene i bygge- og anleggsvirksomhet var fallulykker ved byggearbeid, én var en sprengningsulykke under grunnarbeid, én ulykke skjedde under lossing av last fra henger og én ulykke skjedde da et kjøretøy kjørte av veien under transportoppdrag. Tre av de seks omkomne som var ansatt innen bygge- og anleggsvirksomhet, var utenlandske statsborgere.

I transport og lagring ble det til sammenligning registrert seks arbeidsskadedødsfall også i 2022. Seks arbeidsskadedødsfall per år er også gjennomsnittet de fem siste årene. Fire av ulykkene i transport og lagring var trafikkulykker, én ulykke skjedde ved lasting og én skjedde ved reparasjon av en henger.

Økning i arbeidsskadedødsfall i næringen varehandel, reparasjon av motorvogner

I næringen varehandel, reparasjon av motorvogner var det fire arbeidsskadedødsfall i 2023. Det var ingen arbeidsskadedødsfall i næringen i perioden 2020–2022. I 2023 omkom én person ved reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid av et transportbånd, én omkom i trafikkulykke på vei til et serviceoppdrag, én person omkom under et transportoppdrag da kjøretøyets lastebilkran traff en gangbro og én person omkom da en tårnkran veltet på kjøpesenteret der vedkommende jobbet.

Arbeidsskadedødsfall i nesten alle landets fylker

I 2023 ble det registrert arbeidsskadedødsfall i 12 av dagens 15 fylker (per 1. januar 2024). Én person omkom på jobb i utlandet. Fire fylker peker seg ut med tre til fem arbeidsskadedødsfall per fylke:

Vestland (5 arbeidsskadedødsfall) Trøndelag (5 arbeidsskadedødsfall) Møre og Romsdal (4 arbeidsskadedødsfall) Østfold (3 arbeidsskadedødsfall)

Ingen omkom i arbeidsulykker i Oslo, Vestfold, Agder eller Svalbard i 2023. I de øvrige fylkene omkom én person i hvert fylke.

De eldste arbeidstakerne er mest utsatt

11 av de 26 som omkom på jobb i 2023, var 55 år eller eldre. Dette utgjør 42 prosent av de omkomne. Til sammenligning utgjør arbeidstakere over 55 år i overkant av 20 prosent av alle sysselsatte i Norge. Dette viser at gruppen er overrepresentert når det gjelder arbeidsskadedødsfall.

– Tallene viser at de eldste arbeidstakerne fortsatt er mer utsatt for arbeidsskadedødsfall enn yngre arbeidstakere. Vi vet ikke helt hvorfor eldre er overrepresentert, men det kan være en kombinasjon av fysiologiske endringer og forhold knyttet til arbeidet, sier Monica Seem i Arbeidstilsynet.

Særlig trafikkulykker og fallulykker dominerer 

Antall arbeidsskadedødsfall i aldersgruppen 40 til 54 år ble redusert fra 2022 til 2023. Fem av de omkomne i 2023 var i denne aldersgruppen. Til sammenligning var det åtte arbeidsskadedødsfall i aldersgruppen i 2022. I aldersgruppen 25 til 39 år var det derimot en stigning i antall arbeidsskadedødsfall, fra fem arbeidsskadedødsfall i 2022 til åtte i 2023. To av de omkomne i 2023 var under 25 år.

Fire utenlandske arbeidstakere omkom på jobb

I 2023 omkom fire utenlandske arbeidstakere. Tre av de omkomne var ansatt innen bygge- og anleggsvirksomhet, mens én var ansatt innen overnattings- og serveringsvirksomhet.

Antallet er på omtrent samme nivå som i 2022, hvor tre utenlandske arbeidstakere døde på jobb. I femårsperioden før, har antallet variert mellom to og ti omkomne per år, med et gjennomsnitt på fem omkomne per år.

Systematisk arbeidsmiljøarbeid forebygger ulykker

Uansett næring og arbeidsoppgaver har arbeidsgiver ansvar for å kartlegge og vurdere risiko, og for å iverksette risikoreduserende tiltak. Dette er viktig for at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en sikker måte.

– Ansvaret for kartlegging og risikovurdering gjelder både planlagte arbeidsoppgaver, vedlikeholdsoppgaver og når det oppstår uventede situasjoner og avvik i planlagte oppgave, sier Seem.

– Ulykker kan og skal forebygges. Analysene våre viser at mange virksomheter ikke forebygger godt nok, og at mange av ulykkene kunne vært unngått. Ofte er det enkle grep som skal til for å unngå at folk blir skadet eller mister livet på jobb, men det krever at man jobber med sikkerhet på alle nivå hver eneste dag.