Skredforskning på Stampa i Flåm

Høgskulen på Vestlandet står bak forskningsprosjektet langs E16 mellom Aurland og Flåm.

Prosjektet omfatter et ustabilt fjellparti på ca. 40.000 kubikkmeter og ustabile skredavsetninger på cirka 1,5 kvadratkilometer nedenfor fjellpartiet som er en del av det ustabile fjellområdet Stampa. Området overvåkes av høgskolen i samarbeid med NVE.

Den ustabile fjellblokken, er instrumentert med to ekstensometere, tiltmeter og prismer for totalstasjon. Fra tidligere står det en hjørnereflektor for InSAR-målinger.

Instrumentering i skredavsetningene nedenfor det ustabile fjellpartiet kom på plass i år. En totalstasjon skal kontinuerlig måle posisjonene til 24 prismer som er installert på store steinblokker i skredmassene, på den ustabile blokka og på fast fjell som referansepunkt.

I et 27 meter dypt borehull ved foten av skråningen er det ytterligere måleinstrument. Der er det en deformasjonskabel (inklinometer) og tre poretrykksensorer. De vil vise eventuelle bevegelser i grunnen av skredmassene.

Geofoner er på plass og registrerer alle slags rystelser i fjellsiden.

Kjente bevegelser

Det er tydelige tegn som dokumenterer bevegelse i skredmassene. NGU har et GPS-punkt som dokumenterer bevegelser.

- Den nye instrumenteringen gir kunnskap om bevegelse over et stort område og i undergrunnen. Slik får vi informasjon om det som foregår i 3D, sier prosjektleder Paula Hilger ved Campus Sogndal på Høgskulen på Vestlandet.

Forskningsprosjektet er finansiert av Framo-stiftelsen og skjer i nært samarbeid med NVE.

Flere institutter ved høgskolen deltar i prosjektet. Institutt for byggfag og institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag i Bergen samarbeider med institutt for miljø- og naturvitenskap i Sogndal.

- Forskningsprosjektet i Stampa er utgangspunkt for undervisning og bachelor- og masteroppgaver i bachelorprogrammet «Geologi og geofarer» og i masterprogrammet «Climate Change Management», sier Hilger.

Forskningsprosjektet skal gå over flere år, men allerede nå ser forskerne på høgskolen at bevegelsene i den undersøkte ustabile område er større enn i andre deler av fjellsiden, som for eksempel Joasetbergi der NVE har permanent overvåking.

- Et skred fra fjellpartiet vi overvåker treffer sannsynligvis ikke E16, men kan føre til at løsmasser blir remobilisert som sekundære skred. Det kan føre til et løsmasseskred med større rekkevidde, sier Hilger.

Forskningsprosjektet gir ny kunnskap. Tidligere var det lite viten om det som ligger under de store skredblokkene. Derfor ble det i fjor høst installert et instrumentert borehull ned til fastfjell.

Det gir tilleggsinformasjon og kunnskap om løsmassene.

Langt engasjement

Cautus Geo kjenner den ustabile fjellsiden godt og har vært engasjert i overvåking av fjellpartiet siden 2017.

Da startet NVE opp kontinuerlig overvåking av det ustabile partiet Joasetbergi. Det inngår i Stampa, ligger høyere og mer mot vest for området hvor høgskolen har sitt forskningsprosjekt.

Instrumenteringen i Joasetbergi er omfattende. Der er det etablert klimastasjon, radarovervåkning, strekkstag og totalstasjon som gir 3D-visning av den utsatte fjellblokka på 280.000 kubikkmeter som har en bevegelse på en centimeter årlig.

Cautus Geo har levert totalstasjonsløsningen, loggerløsninger og Cautus Web til NVEs overvåking.

Nå har Cautus Geo også vært med på en bit av høgskolens forskningsprosjekt i Stampa og bidrar også med Cautus Web som samler sanntidsdata fra prosjektet.

- Vi bruker mye ressurser på forskning og utvikling. Derfor er det fint for oss å være tett på prosjektet til Høgskulen på Vestlandet som har et spennende studietilbud innen geofarer og klimaendringer, sier daglig leder Atle Gerhardsen i Cautus Geo.

Overvåkning av naturfare i form av store fjellskred var starten for Cautus Geo i 2009.

- Det er bra om prosjektet kan få frem ny og viktig kunnskap om overvåkning av naturfarer, sier Gerhardsen.