Asfalterer 1000 km riksvei for 1250 mill. kroner

I disse dager inngår Statens vegvesen 27 kontrakter til en samlet verdi av 1250 millioner kroner for vedlikehold av veidekkene på ca. 1000 km riksvei.

Her finner du oversikt over strekningene som skal asfalteres på riksveiene i år. Omfanget vil bli større enn det kartet viser per nå (april 2021). Arbeidene ute på veiene starter så snart telen er ute av bakken.

I starten av mai vil asfaltarbeiderne legge den første asfalten på riksveiene. Vegvesenets entreprenører kommer til å legge nesten 1 million tonn asfalt på riksveiene i løpet av sesongen. Hvilke strekninger som får asfalt i år, ble planlagt i fjor høst. Hvis det i løpet av vinteren har oppstått skader på andre strekninger, kan det bli aktuelt å omprioritere eller å justere omfanget.

- Arbeidet består for det meste av reasfaltering av lengre strekninger. Enkelte steder omfatter kontraktene forsterkning av fundamentet før nytt dekke legges. Andre steder gjøres mindre omfattende arbeid over kortere strekninger, sier Thor Asbjørn Lunaas, teamleder asfalt i Statens vegvesen.

Miljødeklarasjon for asfalt og CO₂-vekting

I alle kontraktene stilles det krav om en internasjonal miljødeklarasjon for de mest brukte massetypene, såkalt EPD (Environmental Product Declaration). Dette viser blant annet hvor mye CO₂ som slippes ut for hvert tonn asfalt.

I ca. halvparten av årets kontrakter, vektlegges CO₂-utslipp eller andre tiltak som forbedrer kvaliteten på asfalten, ved tildeling av asfaltkontraktene.

I to kontrakter kombineres asfaltens levetid, CO₂-utslipp og pris for å avgjøre hvilken asfaltentreprenør som vinner anbudet. Da gis entreprenørene frihet til selv å velge massetype og beskrive sammensetning, hvilke materialer som brukes og hvilke egenskaper asfalten får.

- På denne måten nyttiggjør vi oss av entreprenørenes kunnskap og erfaring til å gi oss et asfaltdekke som både er slitesterkt og klimavennlig til en konkurransedyktig pris, sier Lunaas.

Det er tredje året CO₂-utslipp vektes ved tildeling av kontrakter, og Statens vegvesen har gode erfaringer. Asfaltentreprenørene er positive til at offentlige byggherrer stiller klimakrav, og gir gode tilbakemeldinger til Statens vegvesen.

- Det er bra at også andre veieiere som fylkeskommuner og kommuner bruker erfaringene våre for å redusere CO₂-utslipp fra produksjon og utlegging av asfalt, sier Lunaas.

Ny asfalt skal gi bedre og tryggere veier

Ny asfalt på veiene har mye å si for trafikksikkerheten. Det gir et godt veigrep som sikrer fremkommelighet og gir god kjørekomfort.

Hvert år måler Statens vegvesen dekketilstanden på alle riksveiene. Dette gjøres ved hjelp av en laserskanner som er montert på en bil. Man får ut data om spor og jevnhet i asfaltdekket, og ser hvordan tilstanden utvikler seg.

- Vi har foretatt årlige målinger helt siden 1990. Vi har derfor svært god oversikt over dekketilstanden på veinettet. Målingene inngår i grunnlaget for prioriteringene våre, det vil si hvilke veier som får asfalt i år og de neste årene, sier Lunaas.

Asfaltering mellom mai og september

Asfaltsesongen varierer ut fra lokale forhold, men starter som regel i mai og varer ut september. Hvert år oppstår det trafikkfarlige situasjoner som følge av at utålmodige bilister foretar farlige forbikjøringer og kjører aggressivt i anleggsområdet.

- Vi ber om at alle beregner litt mer tid på å komme frem mens arbeidet pågår. Ta det med ro og vis hensyn til dem som jobber på veien. De er der for oss alle, sier Lunaas.