Grunnarbeider: Ulovlige inngrep i natur øker i Norge

Ulovlige naturinngrep og arealendringer har et betydelig omfang i Norge. Det kommer frem i en ny rapport fra Økokrim.

– Et bredt spekter av sårbare naturtyper og dyre- og plantearter rammes. I mange tilfeller er ødeleggelsene irreversible eller svært langvarige, sier førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland.

Til tross for at en del av de ulovlige tiltakene er svært grove overtredelser, utgjør majoriteten av saker mindre og geografisk avgrensede inngrep. Mens disse hver for seg kan virke baga­tellmessige utgjør det samlede volumet av tiltak og over tide en bit-for-bit nedbygging en betydelig trussel. 

Eksempler på slike saker er utvidelse av veier, tilbygg som går utover tillatelse og masseutfylling i naturen. Få saker politianmeldes og man mangler en samlet oversikt over omfang og konsekven­ser av ulovlige naturinngrep og arealendringer. I tillegg har lokale politidistrikt ofte lite erfaring med å etterforske slike saker.

Flere kommuner anmeldt

I rapporten kommer det frem at tre kommuner i 2022 ble anmeldt for overtredelse av plan- og byg­ningsloven. Som ansvarlig planmyndighet behandler kommunen de fleste søknader om byggetillatelse. 

Økokrim peker på at dobbeltrollen som oppstår når kommunen «sitter på begge sider av bordet» i en planprosess trolig øker risikoen for overtredelser.

Budbilsjef dømt for hvitvasking og skattesvik

Det kan svekke den allmenn­preventive effekten når ansvarlig myndighet selv blir anmeldt for lovbrudd.

Informasjon indikerer også at jo mer man bygger ut i nærhet til uberørt natur, jo større er risikoen for at ulovlige naturinngrep skjer.

– Når tiltak er blitt utført i et vernet område og naturverdiene allerede er forringet, kan det rydde vei for dispensasjoner senere ettersom det i neste om­gang vil være færre naturverdier igjen å verne. Bevissthet om dette hos tiltakshavere kan være motivasjon for å begå ulovlige inngrep i vernede områder, sier Høviskeland.

Ulovlig naturinngrep og arealendringer skjer også i sammenheng med andre typer kriminalitet, blant annet er det etterforsket korrupsjonssaker i kommunale etater. Det hender også det skjer at kulturminner blir ødelagt, for eksempel gravrøyser.

– Heller tilgivelse enn tillatelse

For tiltakshavere kan ulovlig inngrep og bygging gi økonomisk gevinst gjennom verdiøkning på eiendom, eller spart tid og utgifter knyttet til søknadsbehandling. 

– Sakene Økokrim ser vitner om et holdningsproblem, og lite forståelse for alvorligheten ved inngrepene. Dispensasjon anses av enkelte som en formalitet, og noen satser trolig på at det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, skriver Økokrim i en nyhetsmelding.

Må reagere strengt

Ulovlige inngrep og arealendringer i naturen er en form for miljøkriminalitet som har negative konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv. For eksempel blir det fremover viktig å ta vare på myrområder.

Ønsker man å gjøre inngrep i naturen er det viktig at en gjør nøye undersøkelser på om det krever tillatelse og så sørge for at en får tillatelse. En forsvarlig forvaltning av naturen forutsetter at befolkningen etterlever gjeldende reguleringslovgivning, og det idømmes i dag ubetinget fengsel på grove overtredelser.

– I saker om miljøkriminalitet må det av allmennpreventive grunner reageres strengt, sier Høviskeland.

Hovedfunn i rapporten:

• I 2022 er tre kommuner anmeldt for overtredelse av plan- og byg­ningsloven. Som ansvarlig planmyndighet behandler kommunen de fleste søknader om byggetillatelse. Det kan svekke den allmenn­preventive effekten når ansvarlig myndighet selv blir anmeldt for lovbrudd.
• For tiltakshavere kan ulovlig inngrep og bygging gi økonomisk ge­vinst gjennom verdiøkning på eiendom og/eller spart tid og utgifter knyttet til søknadsbehandling. Kostnader ved utredning av konse­kvenser for natur og miljø, og å ta hensyn til dette i bygg- og an­leggsarbeid kan være både tid- og kostnadskrevende.
• Saker som omhandler ulovlig oppfylling av masser og ulovlig bruk­sendring av bygg kan utgjøre en fare for menneskers liv og helse.
• Oppdagelsesrisikoen er lav. Majoriteten av ulovlige naturinngrep og arealendringer skjer innenfor vidstrakte, avsidesliggende områder hvor det er vanskelig å føre jevnlig tilsyn. Det hindrer avdekking av hvem som står bak lovbruddene og det er sjeldent en direkte for­nærmet som kan anmelde.
• Regelverket oppleves som komplekst, uoversiktlig og lite tilgjenge­lig. Å avklare om tiltakene er ulovlige eller ikke opp mot gjeldende planer og regelverk er tidkrevende og vil ofte involvere innhenting av dokumenter fra flere myndigheter.
• Lokalt politidistrikt har ofte lite erfaring med å etterforske slike saker.
• Et bredt spekter av sårbare naturtyper og dyre- og plantearter rammes. I mange tilfeller er ødeleggelsene irreversible eller svært langvarige.

Last ned og les rapporten som pdf her