Nettleder: Ubehagelige beslutninger

Det store jernbaneutbyggingen i Østfold (Viken) med 10 km dobbeltspor sør og nord for Moss, samt ny stasjon i sentrum av byen, er satt på en voldsom prøve. Dramatikken handler i hovedsak om det 800 meter lange feltet der stasjonen skal ligge, og området rundt dette.

Norges Geologiske Institutt (NGI) har avdekket betydelig mer kvikkleire her enn først antatt.

Nå er det ingen hemmelighet at det er kvikkleire i dette området, og at forsterkning av grunnen må til. Dette har pågått en stund allerede. Men omfanget var altså betydelig større enn man trodde. Derfor tok Bane Nor ingen sjanser på å slippe entreprenøren MossIA (arbeidsfellesskap av Implenia og Acciona) inn på området for å starte utgraving, og stoppet prosjektet i februar.

Dette skal Bane Nor har ros for, men samtidig er det på sin plass å stille kritiske spørsmål til hvorfor man ikke har visst om dette tidligere. Man søker ikke akkurat etter nåla i høystakken når man vet hvor stasjon og trasé skal ligge, og derfor fremstår det noe merkelig at man finner ut av dette først når 121 hus er fjernet og prosjektet er godt i gang. Området ligger heller ikke akkurat midt ute på landet, tvert om, så ligger det midt i en travel og middels stor norsk by.

Nå er tiden kommet for å ta noen tøffe avgjørelser. Disse må tas i lys av at det verste som kan skje, faktisk skjedde i Gjerdrum nord for Oslo i romjulen. Kvikkleireraset gikk midt på natten, en rekke hus ble tatt og 10 menneskeliv gikk tapt.

Det lukter at prosjektet blir betydelig forsinket, om det blir gjennomført etter planen i det hele tatt. Nå må «sentrumsdelen» av prosjektet omprosjekteres! Det er også åpenbart at dette ender med betydelige ekstrakostnader. Hvor mye mer sikring er nødvendig? Hva kan man bygge i området, for eksempel leiligheter, som kanskje skulle være med å finansiere prosjektet? Hva koster det å ha store entreprenører «på vent»? Hvor lang blir utsettelsene, og hva er de samfunnsøkonomiske konsekvensene av det? Spørsmålene er mange, og svarene neppe billige.

Kostnadssprekkene har vært tydelige en stund allerede. I fjor ba regjeringen Stortinget om tre milliarder kroner ekstra til prosjektet Sandbukta–Moss–Såstad. Dette kommer på toppen av prosjektrammen på 10,4 milliarder kroner. Lite tyder på at behovet for ekstra bevilgninger stopper med det, men det er faktisk ikke det viktigste heller. Det viktigste er at avgjørelsene som tas, er forankret i faglige vurderinger og at sikkerheten er prioritert på første, andre og tredje plass. Å bygge jernbanestasjon, jernbaneskinner, vei for tungtransport og sikkert så mange boenheter og næringsbygg som mulig, setter voldsomt press på grunnen.

Men hvor mye belastning tåler grunnen? Det er selvsagt ingen – null – margin å gå på om grunnen holder eller ikke. De skal være sikre, de som skal ta avgjørelsene for den videre skjebnen til prosjektet Sandbukta–Moss–Såstad.

Klaus Eriksen
Redaktør Anlegg&Transport/AT.no