Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Rapporten ble overlevert av utvalgsleder Inge Ryan under en pressekonferanse på kulturhuset i Gjerdrum klokken 12. Det regjeringsoppnevnte Gjerdumutvalget har siden februar i år jobbet med å undersøke årsakene til kvikkleireskredet som gikk ved Ask i Gjerdrum kommune natt til 30. desember 2020.
- Rapporten er først og fremst viktig for de pårørende og for innbyggerne i Gjerdrum. Men også for oss som jobber med geoteknikk og geofaglige vurderinger, er kommisjonens rapport viktig, sier administrerende direktør i NGI – Norges Geotekniske Institutt, Lars Andresen.
Han er imponert over det grundige arbeidet som kommisjonen har gjort. Kommisjonen har undersøkt bredt og involvert alle relevante fagmiljøer i arbeidet.
Annonse
- Som en sentral aktør i utbyggingen av Gjerdrum har det vært svært viktig for oss at kommisjonen er uavhengig, faglig representativ og bredt sammensatt. Kommisjonen har gjort en grundig og god jobb, sier Andresen.
Viktig å ha kontroll på vannet
Rapporten viser tydelig hvor viktig det er å sikre bekker og elver for å hindre erosjon i områder med kvikkleire:
Administrerende direktør i NGI, Lars Andresen.
- Vi vet at klimaet er i endring og at det å ha kontroll på vannet vil være enda mer sentralt i årene som kommer. Grunnforholdene blir ikke endret ved at klimaet forandrer seg, men vannerosjonen endrer terrenget. Derfor må det på plass effektive metoder og en klar ansvarsfordeling for å overvåke erosjon og vurdere endringer i risiko over tid, sier Andresen.
Rom for å lære
Startpunktet for skredet er ifølge rapporten noen hundre meter unna Nystulia der mange boliger ble tatt av raset. Det gir rom for læring med tanke på områdestabilitet:
- Før 2007 var det ikke krav eller praksis å sikre hele kvikkleirefaresonen med tanke på stabilitet. Under arbeidet med utbygging av Nystulia vurderte NGI stabilitet og sikret hele området innenfor kvikkleiresonen «Hønsisletta» som Nystulia ligger i. At skredet har forplantet seg nordover fra en kvikkleiresone og over i en annen, reiser naturligvis spørsmål ved nøyaktigheten i dagens inndeling av kvikkleiresoner, sier Andresen.
Dagens inndeling av terrenget i ulike kvikkleiresoner er et resultat av arbeid over lang tid, og hvor det i stor grad er benyttet skjønn og noe ulik metodikk.
- Med utgangspunkt i erfaringene fra Gjerdrumskredet er det nå behov for å gå gjennom soneinndelingene og metodikken som benyttes for inndeling på nytt, sier NGI-direktøren.
Han peker på at der det særlig er behov for mer kunnskap og oppdatert metodikk for skred som brer seg sideveis – slik som i Gjerdrum.
- Gjerdrumkommisjonens rapport må føre til mer forskning og utvikling av bedre metoder for å unngå nye katastrofer som i Gjerdrum. Våre fagfolk vil nå gå grundig gjennom rapporten, sier Andresen.
Ser frem til neste rapport
NGI ser fram til den andre rapporten fra kommisjonen. Denne kommer på nyåret og skal vurdere kunnskapsgrunnlaget, regelverk, forvaltning og de gjeldende kravene i plan- og byggesaksprosesser i kvikkleireområder.
- Nå vet vi den direkte årsaken til skredet i Gjerdrum. Den neste rapporten vil gi oss bedre grunnlag til å vurdere hvordan vi kan inkludere ny kunnskap og nye metoder for å kartlegge kvikkleire og redusere risikoen for nye skred, sier Andresen.
