– Prosjekter som lyses ut etter 2027 skal i hovedsak stille krav om nullutslippsmaskiner

En ny handlingsplan for reduksjon av direkte klimagassutslipp for byggeprosjekter stiller strengere krav både til etaten og til bransjen.

Handlingsplanen for reduksjon av direkte klimagassutslipp ble vedtatt i ledermøtet i Vegvesenet 9. oktober.

– Den nye handlingsplanen beskriver hvordan Vegvesenet skal redusere de direkte klimagassutslippene med 55 % innen 2030, sammenliknet med 2020-nivå. Målet tar utgangspunkt i norske klimaforpliktelser i Parisavtalen og etatens bærekraftstrategi, sier Kjell Inge Davik. – Dette målet er i tråd med norske klimaforpliktelser etter Parisavtalen og etatens bærekraftstrategi, sier han.

Nullutslipp innen utgangen av 2027

Davik forteller at hovedgrepet i handlingsplanen er at nye utbyggingsprosjekter som lyses ut etter 2027 i hovedsak skal stille krav om nullutslippsmaskiner og -kjøretøy.

– Det vil merkes av bransjen at Vegvesenet skal stille krav til maskiner i alle prosjekter som igangsettes i tiden fremover, dette er et virkemiddel som skal sikre at en stadig større andel av energibruken på våre anlegg skal bestå av elektrisitet eller hydrogen frem mot 2027, understreker han.

– Det er en omfattende omstilling vi skal gjennom, men tilnærmingen er at en gradvis opptrapping mot 2027 vil være den mest kostnadseffektive måten å nå 2030-målet, tilføyer han.   

Viktig å kartlegge krafttilgang tidlig

Handlingsplanen gir «marsjordre» til utbyggingsprosjektene om å kartlegge krafttilgangen tidlig. Det skal være naturlig at dette inngår som en del-bestilling til reguleringsplanfasen.

En rapport gjennomført av Norconsult (les om rapporten i artikkelen Strøm til anlegg er enklere enn forventet | Statens vegvesen) vinteren 2023 avdekket at krafttilgang i de fleste tilfeller er uproblematisk, og at prosjektene kan få etablert tilstrekkelig effekt til hel eller delvis el-drift forutsatt at forberedelsene starter tidlig.

– I dag sørger Statens vegvesens dyktige elektrofolk for kraft både til arbeidsrigger og tunnelpåhugg, så dette er et arbeid vi allerede er vant til å gjøre, poengterer klimarådgiver Per Fjeldal fra Statens vegvesen.

Fjeldal sier at både kraftkartlegging og -tilrettelegging forutsettes innarbeidet som en del av prosjektbestillingen internt i Statens vegvesen i reguleringsplanfase for alle prosjekter allerede fra 2023.

– Statens vegvesen kommer ikke til å forårsake kraftmangel!

– Vi kan berolige de som leser artikler i avisene om et varslet kraftunderskudd. En elektrifisering av Vegvesenets anleggsplasser vil ikke medføre strømunderskudd i Norge! Sammenlignet med mange av de andre bestillerne av kraft er vårt behov lite. Datasentre, produsenter av hydrogen, batterifabrikker og smelteverksindustrien kan fort kreve effekter, med tilhørende energiforbruk, på flere hundre ganger prosjektene til Statens vegvesen, sier Fjeldal.

Fjeldal peker i stedet på det han mener er en mer reell utfordring:

– Det å fremføre energien de siste kilometerne til ladestasjonene kan enkelte steder ta litt tid. En entreprenør, kommer imidlertid langt med 1 MW kontinuerlig effekt, levert på strategiske steder langs veilinjen. Nøkkelen til å kunne redusere klimagassutslippene fra anleggsmaskinene frem mot 2030 på en kostnadseffektiv måte, er å prioritere prosjekter for nullutslipp som har en avklart, god krafttilgang først.

Hvilke prosesser vil bli elektrifisert først?

– Tilnærmingen i handlingsplanen, er at vi stiller strengest krav til de maskinene og kjøretøyene som har kommet lengst i utviklingen til nullutslippsmaskiner, sier Fjeldal.

– Det vil likevel være viktig for Vegvesenet å kunne tilby et forutsigbart tidligmarked for prototyper og lavseriemaskiner. Det blir viktig å veie dette opp mot krav til fremdrift og risiko for forsinkelser.

Fjeldal oppsummerer noen erfaringer hittil:

• Massetransport med el-lastebiler kan fases inn relativt raskt. Serieproduserte el-lastebiler med åpent lasteplan er tilgjengelig. Mellomstore dumpere bygges allerede i Norge og de største blir tilgjengelig gjennom import/utleie.
• Erfaringer fra E39 Rogfast viser i disse dager at tunnelproduksjon kan gjøres nærmest utslippsfritt. Erfaringene fra Rogaland er viktige for videre utrulling av elektriske anleggsmaskiner ved bygging av tunnel i hele vårt langstrakte land.
• Alle prosjekter som utfører knusing av stein i veilinja, bør legge til rette for elektriske knuseverk – dette er en lavthengende frukt.
• Der vi ikke er helt sikre på at en arbeidsoperasjon kan utføres helt utslippsfritt kan vi bruke tildelingskriterier for å gi fleksibilitet til entreprenørene ved å for eksempel tilby en andel nullutslipps-maskintimer.

– Erfaringene våre hittil er at utviklingen av elektriske anleggsmaskiner nå skjer raskere enn vi kunne ha forutsett for kun få år siden. Barrierer mange trodde var uovervinnelige finner nå en løsning. Store anleggsmaskiner som kun tilhørte en «fantasiverden» under leverandørkonferansen på Vei og Anlegg, Lillestrøm i 2022, meldes det nå at kan leveres i løpet av det kommende året, sier Fjeldal.

Etter vedtaket av handlingsplanen, vil veiledningsmateriell og nye konkurransegrunnlagsmaler til bruk i organisasjonen bli utviklet. 

Dialog med entreprenørene blir svært viktig for alle prosjekter fremover for Statens vegvesen. Håpet er at handlingsplanen skal gi tilstrekkelig trygghet til at entreprenører som så langt har sittet litt «på gjerdet» nå tar steget.

Hva med merkostnadene?

Statens vegvesen har estimert et påslag i entreprisekostnad på i størrelsesorden 1–3 % i 2023 for en 50 % elektrisk anleggsplass.

– Vi antar at merkostnadene for overgangen til nullutslippsmaskiner i de fleste tilfeller kan håndteres innenfor de gitte økonomiske rammene for prosjektene, sier Fjeldal.

Pilotmidler fra Samferdsdepartementet (SD) har vært svært viktig for å komme i gang. Handlingsplanen legger imidlertid til grunn de merkostnadene som klimatiltakene innebærer i tiden som kommer dekkes av prosjektene selv. Selv om de aller fleste prosjekter etter hvert kommer til å stille krav, vil utslippsfripotten til SD likevel spille en rolle til pilotering av nye løsninger.

Bruk av flytende biodrivstoff og biogass

Statens vegvesen følger Miljødirektoratets og DFØs anbefalinger og vil ikke premiere bruk av biodrivstoff: Klimagassreduksjoner i anlegg og drift | Statens vegvesen.

Biogass er ikke omfattet av omsetningskravet for biodrivstoff, og vil følgelig kunne utgjøre en del av løsningen for å kutte de direkte klimagassutslippene på kort og mellomlang sikt.