Fv. 828 Herøysundbrua i Herøy kommune i Nordland skal rives.
Foto: Nordland fylkeskommune
Skal lære om hvordan milliarder kan spares når denne brua rives
Sintef skal overvåke det hele.
Det er fullt mulig å forlenge brukstiden til store betongkonstruksjoner, og dermed unngå å rive og bygge nytt. Det viser tidligere kartlegginger Sintef har utført i samarbeid med dem som eier infrastrukturen, deriblant Statens vegvesen, Equinor og dameiere.
Nå skal det forskes videre for finne de beste løsningene for å øke brukstiden til eksisterende betongkonstruksjoner.
- Det kan bidra til at næring og samfunn sparer minst 100 milliarder kroner og det nasjonale klimagassutslippet reduseres med minst 10.000 tonn de neste ti årene, sier seniorforsker Tor Arne Martius-Hammer i Sintef.
Han skal lede FoU-prosjektet Grønn forvaltning av konstruksjoner for infrastruktur.
Herøysundsbrua blir testlaboratorium
Prosjektet vil ta for seg offshorekonstruksjoner, dammer og bruer, deriblant Herøysundsbrua på fylkesvei 828 i Nordland, som nå skal rives.
En tilstandsanalyse avdekket alvorlige skader på spennarmeringen, og det ble besluttet å bygge ny bru av sikkerhetshensyn.
- Tidligere og bedre tilstandsanalyse kunne bidratt til at man valgte å rehabilitere i stedet for å rive og bygge ny bru. Det ville trolig spart fylkeskommunen for minst 100 millioner kroner, og miljøet for flere tusen tonn CO₂-utslipp, sier Martius-Hammer.
FoU-prosjektet Grønn forvaltning av infrastruktur
- Skal utvikle en ny forvaltningsstrategi for eksisterende betongkonstruksjoner, som inkluderer miljøprestasjon på lik linje med økonomi. Da skal det utvikles:
- Digital plattform for håndtering og lagring av data
- Automatiserte og digitaliserte løsninger for tilstandsanalyse av konstruksjonene
- Modell for å bestemme miljøprestasjonen for ulike løsninger og strategier
- Modell for levetidsberegning av skadde og rehabiliterte konstruksjoner
- Prosjektet har totalt 20 partnere, som representerer hele verdikjeden.
- Totalbudsjettet er på 63 millioner kroner, med 34 millioner fra Grønn plattform.
- Prosjektet varer i tre år.
Nå skal nye metoder for tilstandsanalyse og rehabilitering testes før brua rives. Forskerne skal:
- overvåke konstruksjonen med eksisterende og nye sensorer
- inspisere det etter-oppspente systemet til brua, forstå korrosjonsmekanismen og gjennomgå beste praksis for reparasjon
- utføre strukturell vurdering og evaluering av ulike skadescenarioer
- dra nytte av statistiske sannsynlighetsbaserte modeller for å vurdere påliteligheten til resultatene
Målet er å etablere en miljøvennlig forvaltningsstrategi som skal kunne benyttes på andre betongkonstruksjoner, og som inkluderer miljøprestasjon på lik linje med økonomi. Visjonen er at konstruksjonene skal få sin digitale tvilling som verktøy for effektiv forvaltning, drift og vedlikehold.
Det er Peab Anlegg som skal rive brua på oppdrag for Nordland fylkeskommune. Peab Anlegg skal også bygge ny bru over Herøysundet på fylkesvei 828 i Herøy kommune. Kontraktssummen er på 92,9 millioner kroner.
Betongbruers levetid kan forlenges med 30 år
For det er et enormt etterslep på vedlikehold av bruer, og nettopp skader på spennarmering er den mest uoversiktlige og potensielt mest farlige skaden. Skader på spennarmering kan føre til at konstruksjoner må rives om man ikke iverksetter tiltak tidlig nok.
I dag er estimert levetid for betongkonstruksjoner 50-100 år. Kostnadsestimater viser at større bruer kan rehabiliteres, og levetiden økes med 30 år. Det koster 5-10 % av det koster å bygge en ny bru, og samme regnestykke gjelder for klimagassutslipp.
Statens vegvesen stiller flere bruer til disposisjon i prosjektet, både til testing av nye rehabiliteringsmetoder og inspeksjonsteknikker, samt som caser i utvikling av beslutningsmodellen.
- Det har stor verdi å utvikle rehabiliteringsmetoder som øker bruenes levetid samtidig som man reduserer kostnader og klima- og miljøavtrykk. En bedre beslutningsmodell vil også sikre riktig prioritering av vedlikehold på veinettet, sier avdelingsdirektør Trond Michael Andersen i Statens vegvesen.
Forskerne forventer at en forvaltning som er bedre for klimaet, også gir bedre økonomi.
- Per i dag vet vi ikke nøyaktig hvilke tiltak som vil være de mest lønnsomme, men vi vet at det er mye å spare, sier Tor Arne Martius-Hammer.
