Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Vegvesenet skal bruke ca. 200 mrd. kroner på fem år
Se fylkesvis liste over hvor tiltak skal gjøres på riksveier i Norge de kommende årene.
Vegvesenet la tirsdag frem en plan som omfatter å bruke ca. 200 milliarder kroner i årene 2022 – 2027.
Totalt vil Statens vegvesen ha over 400 prosjekter og tiltak i gang mellom 2022 og 2027.
- Et stadig bedre veinett øker produktivitet og verdiskapning i Norge. Med arbeidet skal vi forbedre riksveiene og bidra til et konkurransedyktig næringsliv i hele landet, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.
Planen presenteres i sin helhet som en nettside: www.vegvesen.no/gjennomforingsplan
Følger opp Nasjonal transportplan
Vegvesenets ansvarsområde er bygging, vedlikehold og drift av riksveiene, samt trafikant- og kjøretøyområdet, miljøvennlig byutvikling, regelverksutvikling og teknologiutvikling.
Basert på Nasjonal transportplan, skal Statens vegvesen investere over 105 milliarder kroner de neste seks årene. Planen oppdateres årlig etter at statsbudsjettet er vedtatt.
En stadig større del av budsjettene går inn som statens bidrag til miljøvennlig utvikling i byområder med hele 44 milliarder kroner i perioden. Det er ny satsing for teknologiutvikling. Vegvesenet skal møte krav til reduserte klimagassutslipp og vektlegge skånsom utbygging.
Her er de fylkesvise oversikter over Statens vegvesens tiltak i planperioden:
Smidigere planlegging – større handlingsrom
Regjeringen innførte porteføljestyring i transportplanen, for å bidra til mer effektiv ressursbruk gjennom økt handlingsrom når det gjelder rekkefølge og omfang på prosjektene.
- Et prosjekt skal starte opp når det er modent og når vi er sikre på alle stener er snudd, sier veidirektøren.
Gode transportårer er viktig
På grunnlag av transportplanen har Vegvesenet definert 13 strekninger med stort potensial for å øke nytten og redusere kostnadene ved å se mange tiltak i sammenheng. For hver av strekningene skisseres en trinnvis utvikling frem til 2040.
- Ved å bygge ut lengre strekninger får vi redusert reisetid, forutsigbarhet for næringstransport og utvidede bo- og arbeidsmarkedsregioner, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.
