Et varmere klima med mer nedbør og slagregn krever bedre klimatilpasning av luftede kledninger. Ill.: Byggforskserien
Vil ha klimatilpasset prosjektering av luftede kledninger
Arkitekter, ingeniører og planleggere må legge større vekt på lokalt og framtidig klima når de prosjekterer. Det mener forskere bak en ny rapport om luftede kledninger.
- Luftede kledninger er den mest brukte fasadeløsningen i Norge, derfor er det viktig å forstå hvordan et klima med mer slagregn, altså en kombinasjon av regn og vind, påvirker disse kledningene, og hvordan man bør prosjektere for å unngå skader, sier sivilingeniør Nora Schjøth Bunkholt i SINTEF.
Hun står, sammen med Berit Time (SINTEF) og Tore Kvande (NTNU), bak en ny rapport med anbefalinger for luftede kledninger og fuger.
Kjente retningslinjer blir ikke fulgt
Luftede kledninger kan utformes med ulike materialer og på mange forskjellige måter. Hovedprinsippet er imidlertid alltid det samme: Kledningen (regnskjermen) skal skilles fra bakveggen (vindsperra) med et ventilert og drenert luftrom.
Erfaringer og gjennomgang av skadearkiver viser at skader i tilknytning til luftede kledninger i hovedsak skyldes at kjente retningslinjer ikke er fulgt. For eksempel brukes løsninger med liten slagregnsmotstand altfor ofte på steder der de ikke burde brukes. Mange skader skyldes utilstrekkelig lufting og/eller drenering, mangelfulle fugeløsninger i kledningen og mangelfulle beslagsløsninger i tilknytning til andre elementer i fasaden, for eksempel vinduer, dører, hjørner og parapeter. I tillegg oppstår mange skader på grunn av uheldig bruk av nye materialer og konstruksjoner, og nye kombinasjoner og bruksområder.
- Vi ser også skader på fasader som tidligere har fungert godt i et gitt område. Det kan tale for at vi i enda større grad bør anbefale ulike byggetekniske løsninger for ulike klimasoner, sier Bunkholt.
Løsningene må tilpasses klima på stedet
En utfordring i hele byggenæringen er at detaljer i liten grad detaljeres og planlegges i prosjekteringsfasen. Generelle anvisninger fra leverandøren er ofte ikke presise nok for de enkelte prosjektene, og det blir i stor grad opp til entreprenøren hvordan detaljene løses i praksis. Ofte løses kritiske detaljer under tidspress på byggeplass, og med varierende kompetanse. Produktspektret i dag er også større enn noen gang tidligere, og resultatet er at det ofte benyttes nye og uprøvde løsninger eller uheldige kombinasjoner av produkter.
- Systemer som er utviklet for områder med liten slagregnspåkjenning, kan ikke uten videre brukes i slagregnsutsatte områder, påpeker sivilingeniøren.
I den nye rapporten presenteres derfor en inndeling av landet i tre klimasoner for slagregnspåkjenninger på luftede kledninger: liten, moderat og stor belastning. Rapporten er en oppdatering av SINTEF Byggforsk Rapport 2 fra 2007, og hovedfokus i rapporten er på slagregnspåkjenninger.
Anbefalingene i rapporten er oppdatert slik at de samsvarer med Byggforskserien og nye resultater fra forskning som er gjort i Klima 2050. I tillegg har den nye rapporten langt større fokus på klimaendringer, den inneholder for eksempel mer informasjon om råtefare i et endret klima.
Om Klima 2050
Klima 2050 – Reduksjon av samfunnsrisiko knyttet til klimaendringer på det bygde miljø er et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd og partnerne i konsortiet.
En viktig oppgave for Klima 2050 er å utarbeide oversikter over hvilke klimapåkjenninger man må ta hensyn til ved planlegging, prosjektering, utførelse, forvaltning, drift og vedlikehold av det bygde miljø. Spesielt er det viktig å klargjøre ved hvilke grenseverdier disse klimapåkjenningene må tas hensyn til i byggeprosessen.
