Bakverk til 10 kroner ble oppfattet som fartsgrense

Noen feilkilder ble oppdaget da Vegvesenet testet ISA-funksjonen i fire ulike bilmodeller.

ISA (Intelligent Speed Assistant, eller intelligent hastighetsassistent på norsk) er et system som leser av fartsgrenseskilt når du kjører. Den gjengir fartsgrensen på stedet i bilens dashbord og varsler deg dersom du kjører for fort.

ISA blir et krav i alle kjøretøy fra sommeren 2022 for nye typegodkjenninger og to år senere for alle nyregistreringer.

I oktober gjennomførte Statens vegvesen, i samarbeid med bilimportører og kartleverandører, en test av systemet i fire ulike bilmodeller. Målet var å hente inn data for å kunne analysere nøyaktigheten i systemet. For dersom ISA gir feil informasjon til føreren, vil det kunne ha en negativ effekt på trafikksikkerheten, i stedet for det motsatte som er målet.

Testen oppdaget mulige feilkilder

ISA baserer seg på bruk av kartdata og kamera montert i bilen. Det kan skje at bilen feiltolker informasjonen den får gjennom kameraene eller at kartet ikke stemmer. I noen biler er ISA koblet sammen med den adaptive cruisekontrollen. Adaptiv cruisekontroll gjør at bilen holder en fast avstand til bilen foran og følger fartsgrensen automatisk. Da blir det ekstra merkbart om bilens oppfattede fartsgrense er feil.

- Noen av bilene i forsøket trodde at fartsgrensen forbi et reklameskilt for bakverk var 10 km/t. Her leste kameraet på bilen 10-tallet i reklamen og tolket dette som et fartsgrenseskilt, selv om 10 km/t ikke er en gyldig fartsgrense på offentlig vei i Norge, sier Alexander Svindseth, prosjektleder i Statens vegvesen.

Samarbeid mellom Bilimportørenes Landsforening og Sintef

Bilimportørenes Landsforening (BIL) så tidlig at det ikke alltid er samsvar mellom hva som er faktisk gjeldende fartsgrense og hva biler oppfatter gjennom navigasjonssystemer og skiltavlesning i ISA. De tok derfor kontakt med Statens vegvesen som svarte med å etablere et prosjekt.

- Det har vært et fruktbart samarbeid med Vegvesenet, Sintef og andre fagmiljøer for å vurdere mulige feilkilder som feil skilting, feil i digitale kartverk eller forskjeller i hvordan bilene avleser skilt mm. Dette førte til et feltforsøk med biler fra noen av BILs medlemsbedrifter. Det gjenstår nå å se nærmere på resultatene, men det er allerede klart at testprosjektet ga resultater som vil være nyttige for å få korrigert de forskjellige feilkildene, sier teknisk direktør Tore Lillemork i Bilimportørenes Landsforening.

Innsamlede data skal analyseres av Sintef

Dataene som er samlet inn under testen, blir overlevert til Sintef for analyse. Resultatene fra analysen skal leveres i form av en vitenskapelig artikkel.

- Vi ser frem til å få analysert dataene fra forsøket og se på tiltak for å forbedre ISA. Bare under gjennomgangen og planleggingen av forsøkene har mye kommet opp, og vi håper å få underbygget dette med resultatene fra forsøket, sier Alexander Svindseth.

Resultatene blir nyttige innspill til både bilprodusenter og veimyndigheter, både i hvordan kjøretøy skal oppfatte infrastrukturen, men også hvordan man skal tenke maskinlesbarhet i planlegging og utforming av veianlegg.

ITS - Intelligente transportsystemer og -tjenester

Forsøket en del av et større pilotprogram og Vegvesenets satsing på intelligente transportsystemer (ITS), knyttet til regulatoriske og tekniske problemstillinger.

- Dette eksempelet viser at det er viktig å gjennomføre piloter som inkluderer felttester. Det er ikke første gang vi får uventede resultater som det er viktig å ta med i videre arbeid, sier leder for ITS-programmet, Per Einar Pedersli i Statens vegvesen

Statens vegvesen bruker ITS som virkemiddel for å øke trafikksikkerheten og gjøre veitransporten mer klima- og miljøriktig. ITS gir også viktige verktøy som å bedre trafikkavviklingen og prioritere kollektivtrafikk.