Bedrift som satser på jentene

Dette sier Aurora Karlsen (21) når vi treffer henne på truckstoppen på Berger ved E6 like nord for Oslo. Hun kjører lastebil for transportselskapet Nordtrafikk AS som har hovedkontor på Sortland, og som har mye transport i distriktet og også langtransport.

Første langtur

Kun noen dager før vi traff henne, fikk hun spørsmål fra ledelsen om hun kunne ta en tur med fisk til Oslo, hvilket også ble hennes første jobboppdrag til hovedstaden. Hun svarte ja uten å nøle, selv om det er en skikkelig ilddåp for en 21-åring å kaste seg ut på en så lang tungtransport. Og selv om det er dette hun liker å drive med, var hun selvsagt litt spent.

- Da jeg kom til Trondheim på natten med masse omkjøringer og dirigering av trafikken, så var jeg litt spent, sier hun.

Men det gikk fint, lasten ble levert i Oslo og ny last ble hentet for transport nordover igjen. Rett nok ble det en dag ekstra å vente på grunn av produksjonsproblemer i den gjeldende fabrikken, men det gikk fint.

60.000 km på en øy

At Aurora Karlsen er glad i å kjøre bil, er ingen overdrivelse. Hun kommer fra den lille øya Røst som ligger ytterst i Lofoten, og er uten fastlandsforbindelse. På øya er det 10 km med vei.

- Det første året jeg hadde lappen kjørte jeg 60.000 km. Folk trodde jeg var gal, men jeg hørte på musikk, kjørte bil og koste meg, sier hun med et stort smil.

Akkurat det gjør hun på landeveien i dag også. Til daglig trafikkerer hun en fast rute mellom Narvik og Senja, og det blir mange timer både bak rattet og til å vente på last. Men hun elsker det.

- Det beste er egentlig den store friheten, og at man får sett så mye fantastisk natur når man er på veien, sier hun.

Aurora Karlsen jobber i et selskap som satser på jenter, og søker etter flere kvinnelige sjåfører (kommer tilbake til mer om det). Men hun jobber også for et selskap som forsøker å gi hver enkelt sjåfør en fast bil. Det setter Aurora pris på der hun står ved siden av sin Volvo FH 540 semi.

Volvo-familie

- Det har vært mye Volvo i familien min, og selv om jeg ikke kommer til å klikke om jeg blir bedt om å kjøre et annet merke, så liker jeg Volvo veldig godt, sier hun om bilen sin som har sovehytte, kaffetrakter, kjøleskap og mikrobølgeovn. Alt hun trenger er der.

Familien hennes er ingen transportfamilie, men hennes pappa kjørte traktor og broren drev mye med maskiner, så det var ganske nært. Selv bestemte hun seg ikke for retning før hun var godt ut i den videregående utdanningen. Etter at valget ble tatt, var hun litt heldig og fikk tatt lastebilførerkort (C+CE) via skolen, og kom deretter ut i læra.

Ville kjøre tungt

- Jeg begynte å kjøre distribusjon med singelbil, men jeg ønsket meg egentlig over på semi. Det firmaet jeg var hos først, var litt forsiktig med å slippe til unge og uerfarne på det, men da jeg dro videre til Nordtrafikk var det ikke noe spørsmål. Det var helt OK, det skulle jeg få prøve, sier Karlsen.

Daglig leder Jørgen Sollie er veldig glad for at både Aurora og fem andre kvinnelige sjåfører jobber i selskapet nå. De utgjør 6% av sjåførstaben, og Sollie skulle gjerne sett at den var høyere, men samtidig tror han ikke at så mange andre transportbedrifter har høyere prosentandel kvinner bak rattene. Egentlig helt unødvendig, mener han.

- Vi har aldri hatt en kvinnelig sjåfør som ikke har vært flink i jobben sin, og i mange tilfeller gjør de bedre jobb enn gutta. Ofte på vedlikehold, for eksempel. Det er ikke noe de ikke kan gjøre som gutta kan, og de som vil kan få med seg en elektrisk snile, for eksempel. Vi bare legger til rette, sier Sollie.

Må jobbe aktivt

Han sier selskapet prøver å rekruttere flere sjåfører generelt, og mer enn gjerne jenter. Men det er tidkrevende, og det krever en innsats.

- Vi begynner på skolene og snakker med elevene på yrkesfagdager. Det er viktig å få ut budskap om at dette er stolt yrke, god betalt og vi må avvæpne litt at det er tungt og ikke for jenter. Som sagt finnes det redskap som hjelper der det måtte være tungt, sier Sollie.

Særlig jobber selskapet tett mot skolene, og prøver å rekruttere sjåfører fra, det han omtaler som deres nedslagsfelt: Vesterålen, Lofoten, Senja og Ofoten.

Mangel på sjåfører er noe Nordtrafikk også merker godt, og Sollie sier han lett kunne ansatt 5-6-7 sjåfører med det samme. Han sier også at de noen ganger har betalt førerkortet (eller hengerlappen) for en ny sjåfør, mot at vedkommende forplikter seg til å jobbe for dem. Et lastebilførerkort koster fort opp mot 150.000 kroner.

Sykefravær er en annen stor utfordring for transportbedriftene når det er mangel på sjåfører. Bilen står der, lasten skulle vært kjørt og det blir på mange måter dyrt i begge ender når man ikke bare kan hente inn en erstatter.

- Vi prøver å rokkere om etter beste evne, men det er litt krise når folk er borte, både på kort og lang sikt.

Det er nok en grunn til at selskapet forsøker å rekruttere bredere fra hele befolkningen. Det er jo ingen grunn til ikke å gjøre det.