På nettsiden 24hourtruckstop.com kan man få oversikt over hvordan det ser ut på døgnhvileplassene man planlegger å hvile på. Buktamoen i Norge og Töre i Sverige er først ut med systemet. Nå skal det bli mange flere i Nord-Norge og ellers i Barents-regionen.
Skjermbilde av nettsiden
Intelligente døgnhvileplasser
Troms og Finnmark fylkeskommune tester kunstig intelligens for å bedre forholdene til yrkessjåfører.
I samarbeid med Statens vegvesen, Länsstyrelsen i Västerbotten og Norrbotten, Nordland fylkeskommune og Tromsø-firmaet Capia, har Troms og Finnmark fylkeskommune utviklet en løsning med bruk av videoanalyse og kunstig intelligens slik at yrkessjåfører bedre skal kunne planlegge døgnhvilen sin. Prosjektet inngår som en del av Barentssamarbeidet innen transport.
Løsningen bruker videobilder fra døgnhvileplassene og objektgjenkjenning. Gjennom algoritmer utviklet av Capia, kan man forutsi sannsynligheten for ledig døgnhvileplass, slik at sjåførene i større grad kan planlegge sine pålagte hviletider. Sjåførene får en egen nettside der de kan få informasjon om de ulike døgnhvileplassene.
- Foreløpig har vi testet dette systemet på Buktamoen i Troms og Töre i Sverige. Vi har nå vist at dette fungerer, så det er ingenting i veien for å ta det i bruk på flere plasser, sier teknologirådgiver i Troms og Finnmark fylkeskommune, Espen Lauvlund Nilsen.
Bedre forhold for en viktig yrkesgruppe
- Barentssamarbeidet innen transport har i 2021 fokusert på å forbedre forholdene for yrkessjåførene, sier prosjektleder Eirik Selmer i Troms og Finnmark fylkeskommune.
- Nasjonalt er det gjort et utredningsarbeid for å forbedre døgnhvileplassene i alle de fire landene. Regionalt har vi sammen med svenske kollegaer gjennomført piloten for å teste potensialet for bedre informasjon til sjåfører på døgnhvileplasser. Målet er å bidra til bedre arbeidsforhold og sikkerheten til en viktig yrkesgruppe. Vi er veldig fornøyde med at vi fikk en regional teknologisk høykompetansebedrift med på laget. Capia har gjort en fantastisk jobb med å utvikle løsningen for oss, sier Selmer.
Det Tromsø-baserte selskapet Capia, som har spesialisert seg på innhenting, organisering og analyse av data, har gjennom dette prosjektet funnet et nytt potensielt markedsområde ifølge daglig leder, Dag Eivind Opstad.
- Vi har lang erfaring på dataanalyse innen ulike sektorer. Men å jobbe mot samferdselssektoren var nytt for oss, og er noe som har gitt mersmak, sier Opstad.
Gjennomføringsevne
Dette er bare et av flere innovative teknologiprosjekter Troms og Finnmark fylkeskommune jobber med for å gi bedre samferdselstjenester. Blant annet har fylkeskommunen et pågående prosjekt som skal finne løsninger på deteksjon og varsling av snøskred over vei.
- Det å legge til rette for innovasjon er et langsiktig arbeid. Jeg er glad for at vi nå kan vise at vi ikke bare har gode ideer, men at vi faktisk klarer å gjennomføre, sier assisterende divisjonsdirektør for samferdsel, Per Bjørn Holm-Varsi.
Internasjonalt samarbeid via Teams
Det var også et mål for prosjektet å få til et grensekryssende teknologiprosjekt, fortsetter teknologirådgiver Nilsen:
- Samarbeidet på tvers av grensene har også vært et spennende element i dette prosjektet, særlig når vi ikke har hatt anledning til å møtes fysisk. Bare det å koordinere valg av teknologi og gjennomføring mellom norske og svenske myndigheter har gitt en del ekstra utfordringer, men gjennom aktiv bruk av Teams-møter har alle disse blitt løst. Piloten har fungert. En videreføring av piloten vil avhenge av behovet og interessen fra sjåførene. Det vil også kreve et samarbeid med transportorganisasjoner og nasjonale myndigheter i Barentsregionen, påpeker Nilsen.
Fornøyd fylkesråd
Fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen (AP) synes prosjektet er spennende.
- Vi ser at transportsektoren vil bli sterkt påvirket av teknologiutviklingen fremover – og utviklingen skjer raskt. Effektiv bruk av ny teknologi vil være viktig for at Troms og Finnmark fylkeskommune skal kunne tilby gode samferdselstjenester. Jeg er fornøyd med at vi gjennom et slikt prosjekt, og i samarbeid med regionalt næringsliv, viser at fylkeskommunen er langt framme i å utvikle og ta i bruk innovative løsninger, sier hun.
