Tungbil-ladingen koster 13 milliarder

- Analysen som omfatter næringslivets investeringsbehov slår fast at det koster minst 13 milliarder kroner å bygge ut ladestasjoner for tunge kjøretøy, sier sekretariatsleder Christoffer Sahl.

Det legges opp til en miks av bærekraftig biodrivstoff, elektrisitet og hydrogen, i takt med at kjøretøy og produksjonskapasitet er på plass.

Sahl understreker at det er en rekke forutsetninger og antakelser, men at det er viktig at vi nå blir konkrete, for å få realisert det grønne skiftet.

- Disse kostnadene er eksklusive arealkostnader, og som vi er i ferd med å gjøre grundigere vurderinger av, sier Sahl.

Arealbehovet er beregnet til 2000 mål, og tomtekostnader og planprosesser vil variere fra sted til sted.

Det er Thema Consulting som har utarbeidet rapporten for Grønt landtransportprogram, og de har gjennomført intervjuer med alle de største aktørene i transport- og logistikkbransjen, samt drivstoffprodusenter, myndigheter og vareeiere.

23.000 lastebiler

23.000 lastebiler kan ha nullutslippsteknologi innen 2030. Det forventes en gradvis opptrapping av antall lastebiler med nullutslippsteknologi frem mot 2030 til mellom 16.000 og 23.000 lastebiler.

Utslipp fra veitrafikk er på 8,4 millioner tonn i 2019, av dette er 2,8 millioner tonn fra tunge kjøretøy (33 %). Målsettingen i NTP er at 50 % av alle nye lastebiler skal være nullutslipp i 2030. Det registreres mellom 6000–7000 nye lastebiler årlig i Norge. I 2030 vil da mellom 16.000 og 23.000 lastebiler ha nullutslippsteknologi. Det forventes en gradvis opptrapping av antall nullutslipps lastebiler frem mot 2030.

Det er noen av konklusjonene i den ferske rapporten til Grønt landtransportprogram.

Målsettingen er 50 % kutt i utslippene, et mål som er høyere enn i NTP. Rapporten omfatter behov for lade- og fylleinfrastruktur i Norge frem mot 2030 (50 % kutt i CO₂), og 0-utslipp i 2040.

- Dette er en utmerket rapport, utarbeidet av Thema Consulting. Det er første gang vi har forsøkt å beskrive alternativer, scenarioer og kostnader knyttet til investeringer og arealbehov for de ulike drivstoffteknologiene, sier NHO LTs næringspolitiske direktør, Ole A. Hagen.

Hagen, som også har laget «briefen» for analysen, forteller følgende:

- Statens vegvesen og Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en plan for lade- og fylleinfrastruktur sett fra myndighetenes side innen 1. mars. Begge etater deltok på seminaret onsdag, sammen med 150 deltakere fra logistikkselskaper, myndigheter og næringsliv i regi av Grønt landtransportprogram, sier Hagen og fortsetter:

- Både Statens vegvesen og Klima- og miljødirektoratet er meget positive til innspillene fra Grønt landtransportprogram, særlig for tungtransporten, avrunder Hagen.

Konklusjonene

1. Utslipp fra veitrafikk er på 8,4 millioner tonn i 2019 av dette er 2,8 millioner tonn fra tunge kjøretøy (33 %)

2. Målsettingen i NTP er at 50 % av alle nye lastebiler skal være nullutslipp i 2030. Det registreres ca. 6–7000 nye lastebiler pr. år i Norge. I 2030 vil da mellom 16 000 og 23 000 lastebiler ha nullutslippsteknologi. Det forventes en gradvis opptrapping av antall nullutslipps lastebiler frem mot 2030. Grønt landtransportprogram har en målsetting om 50 % kutt i utslippene, et mål som er høyere enn i NTP

3. Det finnes flere lav og nullutslippsteknologier og drivstoff. Vi har her dekket batterielektrisk, hydrogen, biogass (komprimert og eller flytende) og biobasert drivstoff (HVO100). For enkelthetsskyld bruker vi betegnelsen nullutslippsteknologier* i det videre

4. Intervjuer med transportørene bekrefter at de ønsker å gå over til nullutslippsteknologier når det finnes tilgjengelige løsninger som dekker deres transportbehov. Motivet for å endre teknologi for deres lastebiler er basert på å bidra til bærekraft. Infrastruktur for lading og fylling blir påpekt som en vesentlig barriere for å trygge denne overgangen.

5. I dette arbeidet har vi sett på nødvendig infrastruktur som må være tilgjengelig for at lastebiler skal kunne operere med nullutslippsteknologier. Vi har ikke sett på varebil- eller bussegmentet eller anleggsmaskiner. Varebiler kan i stor grad benytte samme lade-/fylleløsninger som personbiler. Bybusser blir bygd opp med dedikerte løsninger. Langdistansebusser kan ha behov for samme løsninger som lastebiler, men er utelatt i denne rapporten

6. Basert på ulike fremskrivningsbaner for introduksjon av nullutslippsteknologier har vi utarbeidet anslag for kostnadene for infrastruktur for 2025, 2030 og 2040. Det er ikke fra prosjektets side tatt stilling til prosentvis fordeling mellom de ulike teknologiene, men det er laget et tenkt eksempel på en fordeling mellom teknologier for å illustrere en mulig utviklingsbane

7. Kostnader for infrastruktur (arealkostnad er ikke med) for en minimumsløsning er:

1. Batterielektrisk: 12,9 mrd. NOK

2. Biogass: 8 mrd. NOK

3. Hydrogen: 8 mrd. NOK

4. HVO100: Liten investeringskostnad, kan benytte eksisterende infrastruktur i stor grad

*Nullutslippsløsninger er drivstoff benyttet med en teknologi som ikke gir utslipp, dette betyr at f.eks. batterielektrisk drift er basert på grønn kraft, at biogassløsningene ikke slipper ut metan (som har store utslippskonsekvenser), at hydrogenet er produsert med grønn kraft.