SNØRAS: Arkivbilde fra snøras på E6 langs Langfjorden i Alta.

Vil ta 100 år å rassikre

NASJONAL TRANSPORTPLAN: Må vi fortsatt leve med skred og utrygghet langs veiene våre, spør Randi Walderhaug Frisvoll i Nasjonal rassikringsgruppe.

I Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025–36 foreslår Regjeringen å bruke noe mer til rassikring av fylkesveiene og prioriterer flere rasfarlige riksveistrekninger. 

LEDER: Leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Randi Walderhaug Frisvoll

-Men, dette blir for puslete når vi ser klimaendringer og sikringsbehovene rundt om i landet. Stortinget må sikre flertall for en satsing på rassikring som monner og som tar i bruk teknologi og innovative løsninger, sier leder i Nasjonal rassikringsgruppe, Randi Walderhaug Frisvoll.

Viktigere enn noen gang

Nasjonal rassikringsgruppe gir Regjeringen honnør for å øke satsingen på rassikring i en tid hvor rammene i NTP tas ned. Men behovet for rassikring av riks- og fylkesveier er tett på 100 milliarder kroner. I enkelte fylker vil det dessverre ta 100 år å rassikre bare de farligste veistrekningene med dette forslaget. Det er rett og slett ikke akseptabelt. Beredskapen vår er avhengig av at veiene er framkommelige, sikre og åpne. Naturfarer truer våre framføringslinjer og livsnerver for samfunnet sør-nord, øst-vest. Klimaendringene vil gi mer rasproblematikk framover. Skredsikring er klimatilpasning i praksis. Dette er for viktig til ikke prioriteres høyere.

-Nå haster det med å rassikre riks- og fylkesveiene våre og jeg håper at flertallet på Stortinget ser alvoret og vil handle. Nasjonal rassikringsgruppe gjentar derfor kravet om en opptrappingsplan for rassikring. Målet er to milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesveiene fra neste års statsbudsjett, og samme satsing må gjøres for riksveiene. Liv og næringsliv må sikres og prioriteres, sier Frisvoll.

Potensiell milliardinnsparing

I utredningen til ny NTP har Statens vegvesen laget en oversikt som viser at vi kan spare over 20 milliarder kroner dersom vi sikrer med rimeligere tiltak enn kostbare tunneler og skredoverbygg der hvor det ligger til rette for det. Her har ikke Regjeringen vist handlekraft og vilje til å se det langsiktige bildet. I strid med målsettingen i NTP om «mer for pengene». Tydelige Stortingsvedtak omkring innovasjonsprogram og insentivordning for å stimulere til bruk av alternative sikringstiltak og teknologi har ikke blitt klargjort og fulgt opp gjennom NTP-forslaget. Dette gir Stortinget en gylden mulighet til å selv ordne opp og for å styrke målet om å få mer sikring for pengene på en mer bærekraftig måte.

– Nasjonal rassikringsgruppe ser det som avgjørende at et innovasjonsprogram og insentivordning etableres i tillegg til en økning i de ordinære skredmidlene dersom vi skal være i nærheten av å klare å sikre oss mot naturfare smartere og få mer rassikring for pengene. Vi skal nå ha møter med Stortingsgruppene for å sammen skape en bedre transportplan for Norge, avslutter Frisvoll.

Powered by Labrador CMS