Vogntogsjåfør påkjørt og drept

Fredag 29. mai 2020 ca. kl. 11 kjørte et vogntog, bestående av en trekkbil med semitrailer, nordover på E18 mot Torsbuåstunnelen ved Arendal. Vogntoget fraktet takstein, og føreren var alene i kjøretøyet.

Føreren ble varslet om at lastsikringen bak på semitraileren hadde løsnet. Han stanset vogntoget på veiskulderen på E18, 181 meter nordøst for utgangen av tunnelen.

Vogntoget ble stående delvis ute i det høyre kjørefeltet, til tross for at føreren hadde utnyttet hele den tilgjengelige bredden. Føreren gikk ut av kjøretøyet for å feste lastestroppen bak på semitraileren. Dette medførte at han ble stående ute i veibanen på vogntogets venstre side.

Samtidig kjørte en personbil nordover på E18. Personbilen lå i høyre kjørefelt ved utkjørsel av Torsbuåstunnelen. Idet personbilen passerte vogntoget hørte føreren et høyt smell og bilens frontrute sprakk. Føreren bremset ned og stoppet på veiskulderen. Da han kom bort til vogntoget så han at det lå en livløs person i veibanen til venstre for semitraileren, i høyre kjørefelt.

Vogntogføreren varslet ikke VTS eller andre etter at han stanset på utsiden av Torsbuåstunnelen. Andre medtrafikanter varslet heller ikke om kjøretøystansen, og VTS hadde ikke tilgang til kameraovervåkning eller annen deteksjon på den aktuelle strekningen av E18. Føreren av personbilen ble derfor heller ikke varslet om situasjonen.

Statens havarikommisjon (SHK) har undersøkt hendelsen og kom nå i august med en rapport, RAPPORT VEI 2022/06 Påkjøringsulykke med personbil og vogntogfører på E18 ved Arendal 29. mai 2020.

Person i veibanen og førerstøttesystemer

Undersøkelsen har vist at personbilførerens situasjonsforståelse rett før påkjørselen var at det stod et forlatt vogntog på veiskulderen, og at det var tilstrekkelig plass til å passere i høyre felt. Vogntogføreren stod i skyggen av semitraileren, og nær lasteplanet. På avstand kan det ha vært krevende for personbilføreren å se at det stod en person langs vogntoget.

Undersøkelsen har videre vist at personbilens adaptive cruisekontroll og autostyring var aktivert på ulykkestidspunktet. Disse førerstøttesystemene var ikke konstruert for å oppdage konflikt med en person i kjørebanen, eller iverksette automatisk nødbremsing eller en unnamanøver i den aktuelle situasjonen som oppsto.

SHK mener at føreren har vært mindre engasjert i kjøreprosessen på grunn av bruken av førerstøttesystemene i personbilen, i kombinasjon med veiutformingen.

Bygget smalere motorvei uten avbøtende tiltak

Veistrekningen hvor ulykken inntraff ble åpnet for trafikk 2. juli 2019. I forbindelse med prosjekteringen, søkte byggherre Nye Veier om å redusere skulderbredden fra 3,0 meter til 2,0 meter, med forslag til avbøtende tiltak. Statens vegvesen godkjente løsningen, med en forventning om at de beskrevne avbøtende tiltakene ble innført av Nye Veier på den aktuelle veistrekningen.

Nye Veier valgte derimot ikke å etablere hendelsesdetektering eller flere havarilommer på strekningen. Sett i lys av de involverte trafikantenes situasjonsforståelse i forkant av ulykken, mener SHK at utilstrekkelig bredde på veiskulderen, samt manglende havarilommer og varsling, var de viktigste faktorene som medvirket til at ulykken inntraff.

SHK mener også at trafikksikkerheten ikke ble tilstrekkelig ivaretatt gjennom Statens vegvesens fraviksbehandling og Nye Veiers bygging av veistrekningen.

Statens vegvesen: - Et viktig bidrag

- Vi er glade for at SHTs rapport nå foreligger. Det er blitt en grundig og omfattende rapport etter to års arbeid, sier Kjell Bjørn Vinje, pressesjef i Statens vegvesen til AT.no.

- Rapporten er et viktig bidrag til trafikksikkerheten generelt og arbeidet med veinormalene spesielt. Vi skal nå sette oss inn i rapporten og studere sikkerhetstilrådingene nøye. Vi må få komme tilbake med flere kommentarer når det er gjort, sier han videre.

- Flere var svært kritiske til forslaget om å redusere veiskulderbredden

En utredning av smal firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t ved ÅDT på mellom 6000 og 20.000 kjøretøy/døgn ble initiert av Samferdselsdepartementet og utført av Statens vegvesen. Utredningens konklusjon og Statens vegvesens anbefaling var blant annet at motorveier med ÅDT 12.000–20.000 kjøretøy/døgn kan utformes som smal firefelts motorvei.

SHKs undersøkelse har vist at flere fagmiljøer var svært kritiske til innholdet i Statens vegvesens utredninger. Det ble kommentert fra flere hold at forslaget om å redusere veiskulderbredden ikke var i tråd med Nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i veitrafikken.

Utredningsprosessen resulterte i at det ble gitt åpning i Vegnormal N1001 til at veiskulderbredden kunne reduseres på firefelts motorveier ved ÅDT < 20 000 kjøretøy/døgn og fartsgrense 110 km/t, uten at dette fravikbehandles, dersom det benyttes avbøtende tiltak som sikrer at ulykkesfrekvens og skadekostnad ikke øker.

Avbøtende tiltak er ikke definert i Veinormal N100. Det er ikke satt krav til at de avbøtende tiltakene og den ønskede risikoreduserende effekten av disse skal dokumenteres av byggherre/veiforvalter.

- Vitenskapelige artikler og data viser en klar sammenheng mellom veiskulderbredde og antall trafikkulykker, hvor en bredere veiskulder gir færre ulykker, skriver SHK. Kommisjonen er i lys av dette kritisk til at det i N100 åpnes for å redusere veiskulderbredden:

- For å redusere antallet drepte og hardt skadde i trafikken må Nullvisjonen legges til grunn for investeringer i veinettet, herunder faglige innspill og politiske beslutninger knyttet til dette.

- Økonomi prioritert foran sikkerhet

SHK mener at Nullvisjonen ikke er blitt tilstrekkelig vektlagt i Samferdselsdepartementets oppdrag til Statens vegvesen om utredning av smal firefelts motorvei, samt i innholdet i Statens vegvesens faglige utredning og tilhørende anbefaling.

Ulykken representerer etter SHKs mening en målkonflikt, hvor økonomi har blitt prioritert fremfor trafikksikkerhet.

Tips og tilrådinger

SHK fremmer fem sikkerhetstilrådinger til organisasjoner og myndigheter som følge av denne undersøkelsen. I tillegg ønsker Havarikommisjonen å påpeke følgende læringspunkter til trafikanter:

• Ved trafikkfarlige situasjoner, som bilstans langs motorvei, skal du ringe Vegtrafikksentralen (VTS) på telefonnummer 175.
• Når du ser et kjøretøy som har stoppet langs motorveien, sørg for å legge inn sikkerhetsmarginer ved å passere i venstre kjørefelt hvis mulig.
• Selv om du benytter bilens førerstøttesystemer, er det ditt ansvar å være årvåken, kjøre trygt og til enhver tid ha kontroll over kjøretøyet.

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2022/13T

Påkjøringsulykken 29. mai 2020 oppstod da føreren av et vogntog ble påkjørt av en personbil på E18 ved Arendal. Føreren av vogntoget omkom. Undersøkelsen har vist at veiskulderen ikke var tilstrekkelig bred til at kjøretøyet i sin helhet kunne plasseres utenfor kjørebanen, og at vogntoget derfor ble stående delvis ute i det høyre kjørefeltet etter at det stanset. Vogntogføreren varslet ikke Vegtrafikksentralen (VTS) via 175 eller andre om at han hadde stanset langs veien. Føreren valgte likevel å gå ut av vogntoget, og utbedre lastsikringen på kjøretøyets venstre side. Han stod da ute i veibanen.

Statens havarikommisjon tilrår at Norges Lastebileier-Forbund (NLF) utarbeider en informasjonskampanje rettet mot yrkessjåfører med fokus på varsling av Vegtrafikksentralen (VTS) ved stans på høyhastighets motorvei der kjøretøyet ikke har mulighet til å komme helt ut av veibanen.

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2022/14T

Påkjøringsulykken 29. mai 2020 oppstod da føreren av et vogntog ble påkjørt av en personbil på E18 ved Arendal. Føreren av vogntoget omkom. Undersøkelsen har vist at veiskulderen ikke var tilstrekkelig bred til at kjøretøyet i sin helhet kunne plasseres utenfor kjørebanen, og at vogntoget derfor ble stående delvis ute i det høyre kjørefeltet etter at det stanset. Statens vegvesen godkjente løsningen med redusert veiskulderbredde, med en forventning om at de beskrevne avbøtende tiltakene ble innført av Nye Veier på den aktuelle veistrekningen. Nye Veier valgte derimot å ikke etablere hendelsesdetektering eller flere havarilommer på strekningen.

Statens havarikommisjon tilrår at Nye Veier AS innfører avbøtende tiltak som ivaretar trafikksikkerheten på E18 mellom Tvedestrand og Arendal.

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2022/15T

Påkjøringsulykken 29. mai 2020 oppstod da føreren av et vogntog ble påkjørt av en personbil på E18 ved Arendal. Føreren av vogntoget omkom. Undersøkelsen har vist at veiskulderen ikke var tilstrekkelig bred til at kjøretøyet i sin helhet kunne plasseres utenfor kjørebanen, og at vogntoget derfor ble stående delvis ute i det høyre kjørefeltet etter at det stanset. Veistrekningen hvor ulykken inntraff var bygget med redusert veiskulderbredde. I Vegnormal N100 er det gitt åpning for redusering av veiskulderbredden på smale firefelts motorveier, gitt at det benyttes avbøtende tiltak, uten at dette må fraviksbehandles. Det har ikke blitt stilt krav til at de avbøtende tiltakene og den risikoreduserende effekten av disse skal dokumenteres av byggherre/veiforvalter.

Statens havarikommisjon tilrår at Statens vegvesen reviderer krav i Vegnormal N100 «Veg- og gateutforming» knyttet til redusering av skulderbredde til å omfatte krav til dokumentasjon av avbøtende tiltak og den risikoreduserende effekten av disse, dersom smale firefelts motorveier tillates.

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2022/16T

Påkjøringsulykken 29. mai 2020 oppstod da føreren av et vogntog ble påkjørt av en personbil på E18 ved Arendal. Føreren av vogntoget omkom. Undersøkelsen har vist at veiskulderen ikke var tilstrekkelig bred til at kjøretøyet i sin helhet kunne plasseres utenfor kjørebanen, og at vogntoget derfor ble stående delvis ute i det høyre kjørefeltet etter at det stanset. Veistrekningen hvor ulykken inntraff var bygget med redusert veiskulderbredde. I Vegnormal N100 er det gitt åpning for redusering av veiskulderbredden på smale firefelts motorveiergitt, gitt at det benyttes avbøtende tiltak, uten at dette må fraviksbehandles. Det har ikke blitt gitt en definisjon på avbøtende tiltak i Vegnormal N100, og heller ikke en beskrivelse av hva de avbøtende tiltakene kan være.

Statens havarikommisjon tilrår at Statens vegvesen utarbeider en faglig veileder for avbøtende tiltak på planlagte smale firefelts motorveier.

Sikkerhetstilråding Vei nr. 2022/17T

Påkjøringsulykken 29. mai 2020 oppstod da føreren av et vogntog ble påkjørt av en personbil på E18 ved Arendal. Føreren av vogntoget omkom. Undersøkelsen har vist at veiskulderen ikke var tilstrekkelig bred til at kjøretøyet i sin helhet kunne plasseres utenfor kjørebanen, og at vogntoget derfor ble stående delvis ute i det høyre kjørefeltet etter at det stanset. Veistrekningen hvor ulykken inntraff var bygget med redusert veiskulderbredde. I Vegnormal N100 er det gitt åpning for redusering av veiskulderbredden på smale firefelts motorveier, gitt at det benyttes avbøtende tiltak, uten at dette må fraviksbehandles.

Statens havarikommisjon tilrår at Vegtilsynet, innenfor sitt mandat, arbeider for at ulykkesfrekvens og skadekostnad ikke øker på planlagte smale firefelts motorveier, jf. krav i Vegnormal N100 «Veg- og gateutforming».