BLIR OVERSETT: Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen er svært kritisk til hvordan regjeringen håndterer problemene i Norges største og viktigste fastlandsnæring.
Kilian Munch
- Gjør ingenting for å øke boligbyggingen
Eiendom Norge mener regjeringen ikke tar tak i den store «elefanten i rommet» - den historisk lave boligbyggingen.
- Regjeringen gjør ingenting i statsbudsjettet for å
motvirke det største tilbakeslaget for boligbyggingen siden andre verdenskrig,
sier adm. direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge etter at regjeringen la fram
sitt forslag til statsbudsjett for 2025 i Stortinget.
Ikke overraskende anslås statsbudsjettet å være nøytralt på
utviklingen i norsk økonomi og oljepengebruken anslås til 2,5 prosent og
regjeringen varsler en oppgang i norsk økonomi i 2025.
- Gitt at vi nå er inne i det største tilbakeslaget for den
viktigste norske fastlandsnæringen, nemlig boligbygging, kunne regjeringen ført
en betydelig mer aktiv motkonjunkturpolitikk. Det er ikke grunnlag for
regjeringens optimisme for boligbyggingen og norsk økonomi i 2025, sier
Lauridsen.
- Regjeringens manglende offensivitet for å stimulere
boligbyggingen er oppsiktsvekkende. Man kunne ganske så enkelt brukt mange
ti-talls milliarder på målrettete tiltak for byggenæringen som bygging av
studenter-boliger og grunnlån til boligbygging via Husbanken. Sistnevnte er
ikke en gang en utgift, sier han.
Eiendom Norge tiltaksliste for økt boligbygging
• Mer midler til Husbankens grunnlån til boligbyggere. Den
forslåtte økningen på 3 milliarder er for lite. Det er i tider som nå Husbanken
skal være en motkonjunkturbank, samtidig som de bidrar til det grønne skifte
med enda mer energieffektiver boliger.
• Kommunale boligkjøp i nyboligmarkedet. Låneordninger fra
staten og øremerkede midler til kommunene for å kjøpe nye boliger på kontrakt
for å få i gang boligprosjekter og stimulere til boligbygging der boligene
trengs.
• Lavere formuesskatt på sekundærboliger. Formuesskatten
rammer de svakeste gjennom økte leiepriser. Skatt på sekundærbolig gir færre
utleieboliger og enda høyere leiepriser.
• Bygging av studentboliger der behovet er størst.
Bevilgningen til 1650 studentboliger i 2024 er for lite. Enda flere
studentboliger vil gi lavere vekst i leieprisene og avlaste presset på det
ordinære leiemarkedet.
• Fra elbilstøtte til boligstøtte. Den foreslåtte støtten
til Enova er liten gitt hvor mye forbrukerne betaler. Vi trenger en gradvis
overføring av elbilstøtten til boligstøtte. Forbrukervennlig støtte til
lav-terskel energieffektivisering i norske boliger, som vi bidra til redusert
energiforbruk og grønn omstilling. Det er estimert at 10 TWH kan frigjøres i
eiendomsmassen i Norge.
• Kost-nytte gjennomgang av byggereglene. De lave rentene de
siste 15 årene har fordekket de reelle kostandene med de omfattende kravene til
nye boliger. Byggereglene må kost-nytte evalueres med mål om å redusere
byggekostnadene i Norge.
• Avskaffelse av
utlånsforskriften. Med normalisering av renten har forskriften gått ut på dato.
Inflasjonen fører også til realgjeldsnedgang og derav økt finansiell
stabilitet. Høyere pris på penger begrenser i seg selv faren for finansielle
bobler.
BNP-veksten er usedvanlig svak
Ifølge SSB har norsk økonomi vært usedvanlig svak i lang tid
nå. BNP-veksten har vært nær null siden november 2022.
- Vår vurdering er at den svake boligbyggingen vil fortsette
å dra ned norsk økonomi i hvert fall i et til to år fremover, da en slik svikt
i nyboligsalget som vi har hatt siden 2022 kommer med lang hale med lite
boligbygging, sier Lauridsen.
- Dette betyr at de store effektene av boligkrisen for norsk
økonomi og arbeidsledigheten vil skje først i 2025. Derfor er makromiljøene og
også Finansdepartementets prognose om et oppsving i boliginvesteringene i 2025
svært lite sannsynlig.
- Selv om nyboligsalget nå er historisk lav, er byggingen
fortsatt relativt høy, men dette vil snu i 2025, hvor ferdigstillelsen vil
falle dramatisk. Først da vil det virkelig effekten av fallet i nyboligsalget
på over 50 prosent slå inn i norsk økonomi og nasjonalregnskapet, poengterer
han.
Ny modell for boliginvesteringene
Når regjeringen og Finansdepartementet ikke forstår hva som
forgår i byggenæringen, så skyldes det at modell-rammeverket for å beregne
boliginvesteringene i norsk økonomi har betydelig svakheter.
- Modellens svakhet ble illustrert i fjorårets budsjett,
hvor Finansdepartementet prognostiserte boliginvesteringene for 2024 på -4
prosent etter et fall på over 15 prosent i 2023.
- I revidert budsjett i mai 2024 ble det denne oppjustert
til - 16,1 prosent, noe som også stemmer godt over tallene publisert i det
løpende nasjonalregnskapet, sier Lauridsen.
- Denne prognosebommen illustrerer modellens svakhet som
styringsredskap, og Finansdepartementet har ikke forbedret modellen fra i fjor.
Modellens svakhet skyldes at de bruker kommunale igangsettingstiltaler og
løpende regnskapstall for boligbyggerne inn i modellen.
- Begge disse er betydelige feilkilder. For det første fordi
en kommunal igangsettingstillatelse ikke nødvendigvis bli benyttet. Og for det
andre fordi løpende regnskapstall for boligbyggere er gammelt nytt. En solgt
bolig i dag, blir først regnskapsført når den overleveres til boligkjøperne.
- Det er behov for både en ny modell for boliginvesteringene
og massive tiltak for økt boligbygging i statsbudsjettet, sier Lauridsen.
